Vil bygge Norges første flytende hyttegrend med åtte fritidsboliger i Hitra kommune

I fjor kjøpte han småbruket Snellvika på Hitra. Det var da muligheten til å realisere et prosjekt han lenge hadde gått og tenkt på, åpenbarte seg: Et felt med flytende hytter med landgang, båtplass og parkeringsplass på land.

­- Her ligger det veldig godt til rette for et slikt prosjekt, skjermet som stedet er mot vestaværet. Men dette er nybrottsarbeid. In­gen har gjort dette til nå, sier Fjeld­saunet.

De fleste som har ønsker om å skaffe seg hytte, vil ha sjønærhet. Men slik priser og tomtetilgang er ved vannet, lander hyttedrømmen for det meste i fjellet. Skal flere som har sjøhyttedrømmer få realisert sine ønsker, ja, så må det tenkes nytt, mener Fjeldsaunet. Et flytende hyttefelt kan godt vise seg å være svaret.

Flytende boliger og hytter, de siste gjerne med påmontert motor, er ikke noe radikalt nytt i seg selv. Men Fjeldsaunets prosjekt vil kunne bli det første her til lands der de bygges på flytende og solid forankrede betongelementer. ­Teknikken han støtter seg til er velprøvd. Oppdrettsanlegg med flytende fôr­flåter og hus finnes langs hele kysten. Et flytende hytte­felt blir ganske likt - teknisk sett - mener han.

Slik kan anlegget se ut. Videoanimasjon.

Gjennom sitt firma Kaplak Bygg AS har han presentert planene si­ne om åtte flytende hytter hver på 70 kvadrat for kommunens tekniske utvalg. Hitra-ordfører Ole Haugen har allerede gått Fjeldsaunets ærend hos fylkesmannen, som skal ha lyttet interessert til planene.

-­ Men velviljen vet man ikke noe om før man har søkt, sier han til Lokalavisa Hitra-Frøya. Antagelig må en regulerings­endring til siden halve hyttefeltet blir liggende i et så­ kalt FFNF-område – ferdsel, fiske, natur og friluftsliv - hvor hyttebygging ikke er tillatt.

Mens hus- og hyttebygging ofte medfører vesentlige naturinngrep og setter etter forholdene store fotavtrykk, kan denne løsningen gjennomføres uten vesentlige inngrep.

- Hver hytte skal bygges med god standard og ha innlagt vann og strøm. Hyttene skal utstyres med Jets-toaletter som bruker minimalt med vann. Avløp fra toalettet går til en oppsamlingstank som ligger i flyteelementet som hytta er bygd på. Tankene tømmes automatisk ved at innholdet pumpes over til en oppsamlingstank på land, forklarer Fjeldsaunet. Gråvann kan føres via et filter til sjøen eller behandles på samme måte som avløp fra toalett. Søppel fra hyttene kastes i containere på land. Det vil altså ikke være noen forurensende elementer fra hyttene. 

Han regner med å bruke to-tre år på planleggingen. Hytteprisen estimerer han til ca tre millioner kroner.

- Bygging i strandsonen vil nok skape diskusjon og kreve politisk vilje til å tenke nytt. Men i forhold til å spre hyttebebyggelsen utover, vil et slikt anlegg samle fritidsboligene i et organisert ”samvirke”, sier sivilingeniøren.

Det er ikke bare på egen grunn han ser for seg slike flytende hyttefelt. For mange grunneiere med eiendommer i strandsonen, kan dette bli en ny og interessant attåtnæring. De kan stå for bygging av vei, og tilrettelegging på land, flyte­brygge, avfallshåndtering, drift og vedlikehold. 

- Utbygging av slike flytende anlegg vil i tillegg til å skape inntekter for den enkelte grunneier også gi grunnlag for utvikling av ny lokal industri som ellers ikke ville ha vært der. Dette gjelder spesielt innenfor betongarbeid og byggteknikk der det må bygges på en annen måte enn på land, sier Fjeldsaunet. Han er overbevist om at etablering av sjøbaserte hytter vil gi økt lokal sysselsetting.