Vil du være forskningsobjekt sammen med den kjære hytta di?

Årsaken synes opplagt. Rundt halvparten av oss har tilgang til minst ei hytte, og vi bruker mer tid på hytta enn noen gang før.

Det er klart at mange hytter er svært verdifulle rent økonomisk, men mest interessant er kanskje den verdien som ikke kan måles i kroner og ører.

Blant annet har hytta ofte en sentral plass har i barndomsminnene våre. For ingen steder er sporene etter forfedrene tydeligere enn på hytta.

– Hytta binder familier og slekt sammen. Den overlever oss mennesker som eier den. Ja, den er for mange det eneste stedet som i dag representerer kontinuitet mellom generasjoner, sier prosjektlederen til forskning.no.

Kanskje nettopp du og hytta di blir blant de utvalgte

Marianne Elisabeth Lien har sommerferie på ei av de tre hyttene hun selv har tilgang til, oppfordrer hytteeiere til å kontakte henne på eposten hennes, m.e.lien@sai.uio.no.

Blir du utvalgt, vil hun eller en av medarbeiderne hennes gjerne besøke dem noen ganger sammen med deg.

Så vil et utvalg bli studert mer inngående. Det innebærer at forskerne vil besøke hyttene sammen dem som eier eller bruker hytta. De vil studere hyttebøker, bilder, gardiner, påbygg, nybygg, forlatthet og vegger som er slitt av vær og vind. Også mange av historiene som følger med hytta, og som folk ønsker å dele, skal med.

Et av formålene med undersøkelsen er å finne ut hvordan hyttene våre både splitter og forener slekt og familier gjennom lang tid. For det er sterke følelser knyttet til hyttene våre. Særlig når eierne blir gamle eller dør, kan det bli dramatikk, siden ikke alle arvingene vil det samme.

Arbeidet ender opp i vitenskapelige artikler, men vil også resultere i en stor utstilling ved Norsk Folkemuseum, som deltar i prosjektet.