«Vøra Mansion» - fra rønne til lysthus ved Sandefjordsfjorden

- Vel, egentlig er ikke dette noe «mansion» heller, men hytta er i det minste ny, og det er jo morsomt å spille på kontraster, sier Beate. Gjennom måneder har tusenvis av hytteentusiaster fulgt hennes dokumentasjon av byggeprosjektet i Sandefjord på Instagram og Facebook.

Men «Vøra Mansion» var godt kjent på sosiale medier lenge før den tid. Beates hemningsløse begeistring for Vøra har i flere år nemlig gitt seg uttrykk i en drøss stemningsfulle bilder og lune tekster ute i nettsamfunnene. Geologen fra Oslo med røtter i Sandefjord er nemlig en særs habil fotograf også.

– Jeg liker å fange følelsene av det evige, det bestandige. Som horisontlinjen, havet, skuringsstripene på svabergene, månen. Interessen for bildene har vært overveldende. Ja, mange spør om å få kjøpe noen av dem. Jeg får se om jeg finner en løsning på det – etter hvert, sier hun. For akkurat nå handler det om å bli helt ferdig med hytta. Blant annet skal innvendige paneler overflatebehandles og uteområdet settes i stand.

Hengivenheten til Vøra handler om hennes barndom. På 1970-tallet sommerferierte hun her på bestefar og mormors hytte. Gleden sto i taket da hun i 2008 fikk tilslaget på en hytteeiendom på ca 1.3 mål, beliggende omtrent der hun den gang hadde sitt ferieparadis.

- Selv om hytta fra 1930-tallet var ganske preget av elde, måtte vi jo bruke den. Vi hadde det ganske ålreit også, syntes vi. Mange var imponert over at det gikk an å ha et koselig hytteliv med tre barn i følget i en sånn stusselig gammel hytte med utedo og uten dusj. Men så godt er livet på Vøra at vi dro på hyttetur til og med i november med rim på bakken, forteller Beate.

Før eller siden ville den gamle hytta måtte saneres. Og etter høstferien i 2014 satte gravemaskinfører Bjørn Møller grabben i treverket og jevnet den med jorda.

- Mye gammel moro kom for dagen, ler Beate. Levninger etter en grevling, tomme malingsbokser fra Jotun og noe rustent redskap blant annet. Det var en stri tørn å rydde opp. Alt skrotet ble lastet på bil og tilhenger og kjørt til Kastet Miljøstasjon. Hver eneste plankebit, ja, alt ble kildesortert og ikke en sekk gikk som restavfall. Mye arbeid, ja, men det ble jo billig. Ikke minst var dette en miljømessig riktig måte å gjøre det på.

Når budsjettet er begrenset stiller det desto større krav til egen kreativitet og egeninnsats. Du må være smart. For hennes del betød det at hun selv – godt assistert av sin far Dag – fra første dag tok et fast grep om byggeprosessen.

- Jeg kunne jo bestilt en nøkkelferdig hytte. Men det ville blitt vesentlig dyrere, tror Beate. Budsjettet hadde en absolutt totalramme på to millioner kroner. Hun landet godt under kostnadsrammen. Kjøpet av eiendommen i 2008 kom i tillegg.

Hun saumfôr hyttekataloger fra kjente leverandører på leting etter lyse og luftige modeller. Rindalshytters Lysthus fascinerte. Etter et to timer langt møte med representanter for produsenten var hun ikke i tvil. Dette var hytta som ville passe omgivelsene godt og matche hennes krav.

- Jeg tar av meg hatten for folka i Rindalshytter! Kommunikasjon, kontakt og oppfølging har simpelthen vært enestående, slår hun fast og bekjenner at hun har vært en utfordrende kunde.

Det har hun også fått en forsiktig bekreftelse på fra firmaets daglige leder, Steinar Skjærdingstad. Ved en anledning innrømte han at hun var «en krevende, men spennende kunde».

Rett over nyttår 2015 startet en meget intens byggeprosess.

- Å bygge hytte betyr at du går inn i mange ulike prosesser, særlig om du velger min framgangsmåte med sterk personlig involvering i alle prosjektets faser. Først handler det om kontakt med kommunen. Jeg for min del ønsket blant annet å bygge den nye hytta én meter fra den tilstøtende eiendommen, som var innenfor LNF område, og på kommunens. Mange spådde en meg en ørkenvandring i byråkratiet. Men jeg skal si Sandefjord har imponert meg! Slik velvilje og ekspeditt behandling ville jeg ikke trodd var mulig.

Beates far hjalp til med utformingen av «kravsspesifikasjonen». Tre maskinentreprenører, tre murere, tre rørleggere og tre elektrikere – alle lokale – ble invitert til å gi tilbud.

- Da valget var truffet, kjørte vi et koordineringsmøte med de utvalgte fagarbeiderne. Her ble prosessen drøftet og frister for gjennomføringen fastsatt. Grunnarbeid og såle måtte være ferdig til jul 2014. Og vi greide det akkurat, sier Beate. Men jeg måtte fravike mitt prinsipp om kortreiste tjenester på ett punkt: Vi fikk ikke fatt i flytende betong i Sandefjord på lillejulaften. Den måtte hentes i Tønsberg.

5. januar var Rindalshytters snekkere Åge og Knut Nordbø  fra Fåvang i full sving.

- De er noen herlige karer! Jeg har hatt møte med dem hver onsdag gjennom hele byggeprosessen. Det er jo ofte slik at man får lyst til å gjøre noen endringer underveis. De syntes nok det ble vel mange av dem etter hvert, men svarte tålmodig: «Vil byggherren ha det, skal hun få det».

Alle mann hadde travelt, men ikke mer hektisk enn at de sørget for å illustrere arbeidet rikelig med bilder underveis. Alt ligger på Instagram, rundt 180 bilder. 

Den energiske hyttebyggeren fra Oslo har vært fast bestemt på at hun ville ha en hytte uten stort vedlikeholdsbehov.

- Når jeg er her skal jeg feriere, ikke skrape vegger for gammel maling og stryke på ny. Det utvendige panelet som er levert av nordmørsbedriften Talgø, er linoljeimpregnert  med en helt ny farge fra Møre Royal. Ja, hytta er den første hvor denne fargen blir testet, forteller Beate. Behandlingen garanterer mot råte i 40 år og er vedlikeholdsfri.

Beate har dokumentert byggeprosessen i detalj og protokollført avtaler og telefonsamtaler.

– Det er uendelig mye å passe på og huske. Å notere og skrive ned etter hvert er en god regel for alle hyttebyggere, mener Beate. Så er hun som geolog i oljeindustrien nok over gjennomsnittet bevandret i prosjektgjennomføring og jobbing i excelark.

Hyttelivet på «Vøra Mansion» har på noen – men ikke alle – måter gått over i en ny fase. Innlagt vann, dusj og toalett er skjellsettende nyheter. Men for øvrig leves hyttelivet på «mansionet» som i fjor, i forfjor og for førti år siden.

- De små tingene blir de store her på Vøra, sier hun.Tenk bare å våkne til en solrik dag med utsikt til Sandefjordsfjorden like fra senga.

- Hvordan vil du beskrive «ditt hytteliv»?

- Det er å dovne seg på svabergene nede ved sjøen, gjerne med en god bok. Det er å hoppe på sykkelen og ta en tur i de skjønne omgivelsene her. Det er samvær med kjæresten min og barna, brettspill og badminton. Det er festlige sammenkomster med gode venner. Det er å leve i stillheten her. Lytte til reiseradioen.

Og her skal hun absolutt ikke ha TV. Prinsipp, slår hun fast. Men kanskje kan barna få en skjerm på et av de lune rommene på hemsen, slik at de kan få se en film nå og da.

• Hytta er av typen Lysthus, som leveres av Rindalshytter. Lysthus er tegnet av industridesigneren Ole Petter Wullum. Rindalshytter er Norges eldste hytteprodusent.

• Har et BYA på 64 kvadratmeter. To soverom på grunnplanet, samt to hemsrom. Medregnet annekset fra det gamle hyttekomplekset har eieren ni sengeplasser.

• Gravemaskinentrerpenør: Bjørn Møller, Sandefjord.

• Rørlegger: Bjørn Jensen, Sandefjord.

• Murer: Tor og Brian Mikkelsen, Sandefjord.

• Snekkere: Åge og Knut Nordbø, Fåvang.

• Gode hjelpere: Familie, kjærest Arild og mange venner.

• Følg Beate på Instagram @voramansion og Facebook Vøra Mansion.