De siste dager har det vært oppslag i media om rare hyttelag som krever at hytte-forbudet endres, og mangedobling av folk som prøver å melde permanent flytting til hytta, dette fordi de vil være på sin hytte i påsken. Som hytteeier gjør dette meg flau, vi støtter ikke slike utspill, vi blir hjemme og følger myndighetenes forskrifter.
 |
| Vis ekte hytteliv-mentalitet - hjemmefra, oppfordrer hytteeier Beate Strømøy. |
For hvem har ikke lyst til å dra på hytta?
Alle tulipanløker som ble plantet i høst, hvor langt har de kommet? Er tjelden på plass nede i fjæra?
Den beroligende lyden av brenningene mot svaberget, søvndyssende på svalt hyttekjøkken. Morgenkaffe på terrassen med utsikt mot sjø og håpefulle horisonter. Stille og fredelig. Yatzy, Scrabble og kinasjakk foran peisen. Vaffelstekning, appelsin og kvikk lunch i solveggen. Sjøørretfiske fra den hemmelige plassen.
Så uendelig langt fra en annen virkelighet enn den vi står i nå. Det er jo åpenbart at vi vil på hytta. I hulestehytteheita lengter vi!
Det er nå vi viser ekte hytteliv-mentalitet
Men det er nå vi viser ekte hytteliv-mentalitet. Hjemmefra! Vi viser evne til å stå i det ubehagelige, holde oss i ro, være solidariske og ta hensyn, lytte til myndighetenes forskrifter.
Vi vet jo hva som skjedde med «Severin Suveren». Vi holder oss inne når det stormer som verst ute, vi legger da ikke ut på langtur i bikini, men viser ydmykhet og respekt for sjø- og fjellvettreglene.
Her hjemme i leiligheten har jeg mennesker boende både under og over meg, familier med småbarn som ikke er gamle nok til å være sysselsatt med hjemmeskoleundervisning. Hyl og skrik, som små søte bøfler. Lyd av hoste gjennom vannrør, åh som vi lengter til hytta nå.
Nasjonal tilstand av lengsel
For det må være innafor å lengte. Det er faktisk en nasjonal tilstand av lengsel vi befinner oss i. Lengsel etter å bevege seg fritt uten frykt, foredraget og konserten vi hadde gledet oss til, og venninneflokken vi henger med i helgene. Så utrolig privilegerte vi er som har så mye å lengte etter.
Hytteliv er jo generelt forbundet med positive følelser, det er tydelig at tilværelsen på hytta kan ha viktige mentalrestaurerende egenskaper, forskning viser jo dette - les for eksempel om det her. Det er jo derfor dette sterke behovet for å dra til hytta nettopp nå gjør seg gjeldende.
Blankt kapittel
Jeg håper «Hytteliv», etter dette vi nå står i, fortsatt skal assosieres med noe trygt, fint, verdibærende og samlende, oss.
Så får heller bare «Påsketur 2020» stå som et blankt kapittel i Hytteboken for i år. Som et bevis, og som en påminnelse om hvor utrolig privilegerte vi hytteeiere vanligvis er, og hvilke verdier vi stod for. #stayhomestaysafe.
