De tre fasene

Arapaima Gigas er verdens største ferskvannsfisk og kan bli over 1 tonn.. Noen ytterst få sportsfiskere har sett en slik og enda færre har fisket den. Bildet av denne "Fase 3" fiskeren er fra Amazonas i Peru. Fisken veide 40kg og ble kysset pent og forsiktig før den ble satt tilbake. Foto: Tommy Egra

Fasene er internasjonale og mens jeg og fiskekompisene mine fisket etter "Fase 3 fisker" i Amazonas, fisket indianerjentene etter små Yahoo'er (liten hvitfisk) med ris og en liten krok. Foto: Tommy Egra

Fiskere i Fase 2 og 3 utsetter kroppen for ekstreme påkjenninger for å nå målene deres. Her er det tær, fingre og familiejuveler som får gjennomgå bare for noen stakkars små sjøørreter.. Foto: Tommy Egra

Multe er en fisk og ikke ikke et bær! I tillegg er den rangert som en av de vanskeligste og særeste fisker man kan fiske etter i Skandinavia. Fiskene kommer til Norge kun på sommer og høst og spiser nesten bare plankton og fiskes lettest med brød. Fiskene er observert i 10kg klassen og kan minne om store karper der de svømmer helt inne på grundt vann. Foto: Tommy Egra

Ikke alle følger trendene, men de aller fleste sportsfiskere utvikler seg ganske likt. Det er viktig å understreke at denne fasen kun gjelder SPORTSfiskere da yrkesfiskere eller dem som kun fisker for matens skyld, tenker på å få så mye og så stort som mulig på kortest mulig tid. Sportsfiskere tenker først og fremst på gleden med å fiske, og mange setter en fanget fisk tilbake til sitt rette element etter at kroken er fjernet fra den forvirrede fisken.

Utstyret og hvordan fiskene fanges har spesielt i de seneste årene vært avgjørende for en "vellykket" fisketur. Uttrykket "å skyte spurv med kanon" blir ofte nevnt når man har fått en fisk på for "tungt" utstyr, der fisken ikke gav utstyret en skikkelig fight. I fase 2 og 3 er utstyret for mange blitt nesten like viktig som selve fisket og det vil helt sikkert bli langt til en egen fase imellom fase 2 og 3 da det oftest er her selve utstyrsfanatikeren blir til. Ofte er dyrt utstyr "nødvendig" for å sende ut signaler til andre sportsfiskere hvilket nivå man befinner seg på. Det anses som et statussymbol og ha riktig utstyr til enhver tid.

Fase 1 er startsfasen der det kun er viktig å fange fisk. Størrelsen er ikke så viktig som antallet og utstyret har heller ikke like mye å si. For barn er det svært viktig å starte i denne fasen, da fisking kan forbindes med kjedelig dersom pappa tar barna med på fiske i fase 2 (f.eks laksefiske). Dupp og agn i små ferskvann med mye småfisk vil for eksempel være et mye sikrere valg dersom junior skal fortsette å fiske. De fleste blir i fase 1 ganske lenge før de etter noen år føler at størrelsen er viktige enn antallet.

Fase 2 er ofte artsbestemt og det er ikke alle arter som er like interessante lenger. En fisk er ikke en FISK bare fordi den har finner og fiskeskjell. Fisken skal være litt eller veldig vanskelig å fange og det skal også helst være noe edelt forbundet med arten. Det viktigste av alt i denne fasen er at kompiser og andre sportsfiskere blir imponerte når de hører hvor mye fisken veide og hvor vanskelig det var å fange den. Mindre fisker og "teite" arter blir sett på som ufisk og gjøres alt for å unngå. Dyre og lange reiser blir vanlig for å oppnå den tilfredstillende følelsene det gir å fange en stor fisk som alle andre bare drømmer om å få. I slutten av fase 2 er også mange av turene utenlands og til steder som det er liten eller ingen sjanser for at "andre" har vært før.

Fase 3 er en fase ikke alle sportsfiskere kommer innom i løpet av livet. Denne fasen er kun for de aller særeste og iherdige. Her er det kun dem med innsikt og enorme mengder med tålmodighet som lykkes, og fiskene det fiskes etter er enten sjeldne i antall eller så store at ingen er helt sikre på om det eksisterer slike fisker engang. Først og fremst dreier det seg om å fange fisk som ingen andre har hørt om eller klarer å få. Denne fasen er oftest for dem som har lykkes i de andre fasene og er nødt til å gjøre noe unikt for å imponere seg selv og andre. Mange mister motet etter kort tid og havner tilbake i fase 2 for så eventuelt å komme tilbake til fase 3.

Det finnes ikke noen som sjekker hvilken fase man holder til i, og man er heldigvis fri til å fiske hvordan og hvor en vil, uten at noen kan, med hånden på hjertet si at du fisker på feil eller upassende vis. Sportsfisket er en sportsform der vi kun konkurrerer med oss selv og vår egen tilfredsstillelse. Er vi fornøyde der vi er, trenger vi ikke å følge trenden - selv om denne utviklingen ofte må til for å oppnå full tilfredsstillelse.