Er hytta godt nok forsikret?

Hytta er for mange et sted man ikke besøker så alt for ofte. Det er lett å glemme hva man har i skuffer og skap, og det er ikke alltid så enkelt å holde et øye med eiendommen – spesielt ikke hvis hytta er flere timers biltur unna.

2008-06-23 av Kyrre Johansson

Vann på villspor ødelegger alt på sin vei. Riktig bruk av montert utstyr og ettersyn på kalde dager er viktig for å unngå slike situasjoner.
Foto: Gjensidiges skadearkiv

Det er dessverre en del feller man kan tråkke i, og det er noen ganger lett å glemme tiltak som kan gjøre en hyttes hverdag noe enklere. I denne artikkelen skal vi forsøke å belyse de viktigste problemområdene.

Landets hytteeiere står ovenfor en ganske stor utfordring, skal vi tro noen av landets ledende forsikringsselskap. Etter en runde med de største på hytteforsikring er talen ganske klar: Mange hytteeiere sluntrer unna med vedlikehold og sikring, og ofte er de ikke godt nok forsikret.

Det som gjør mest skade på norske hytter er brann, vann og innbrudd. I 2006 brant det for 188,5 millioner kroner i til sammen 1344 meldte skader. For vannskader er tallene 83,6 mill og 2197 skader, og for innbrudd er tallene 53,3 millioner og 2582 skader. Totalt ble det innmeldt 9748 forsikringsskader på norske hytter i 2006, noe som utgjorde svimlende 381,5 millioner kroner i erstatningsutbetaling. Det var en nedgang i antall skader i første kvartal 2007, men erstatningsutbetalingene økte markant med 11 prosent fra 106,1 til 118 millioner kroner.

Andre tall som går mer på hva hytteeierne selv mener hyttas innbo er verdt, er også tankevekkende. Hytteprisene er nesten doblet på fem år, mens innboverdien som forsikres har stått stille. Tall fra Vesta viser at en gjennomsnittlig norsk hytte bare er innboforsikret for 190.000 kroner. Det er altså grunn til å gå gjennom hva hytta inneholder, og hva det vil koste å gjenopprette alt ved en eventuell totalskade. Man kommer ikke så langt med snaut 200.000 når man begynner å regne sammen møbler, hvitevarer, sportsutstyr, klær, ovner, forbrenningstoalett, TV, badstue, osv, osv.

Disse tallene viser at vi har mye å ta tak i når det gjelder sikring av hyttene våre. Nøkkelordene er vedlikehold, ettersyn og riktig bruk av utstyr man har på hytta.

Unngå brann med enkelt vedlikehold
Riktig bruk av installert elektrisk utstyr og enkelt vedlikehold kan være avgjørende i forhold til å unngå brann. Utstyret står ofte ubrukt i lange perioder, og det samler seg støv og spindelvev i stråleovner og vifteovner. Dette må fjernes før bruk. Alder spiller også en viktig rolle for sikkerheten. Det kan være svært lønnsomt å skifte ut utstyret før det bryter sammen. Ved valg av nytt utstyr bør man velge løsninger som tåler å stå ubrukt lenge, og som ikke kan antenne ved for eksempel å ringe hytta varm. Ved bruk av mangelfullt og gammelt utstyr kan hytta fort bli varmere enn man ønsker.

Selv når man er på hytta kan det gå galt. Rens og sjekk av pipeløpet er noe man ofte glemmer. Det finnes rimelig utstyr som gjør det enkelt å selv feie pipa for kvister sot og støv. Feil behandling av aske fra ildstedet har dessverre også en ulmende bieffekt. All aske skal oppbevares i brannsikre beholdere, gjerne plassert i trygg avstand fra brennbart materiale.

Det er en del problemstillinger i forhold til bruk av gass på hytta. I dag har 1 av 5 nordmenn hytter med kun propangass, men ikke mer enn 35 % vedlikeholder utstyret. 1 av 6 melder at de selv eller noen de kjenner har opplevd gasslekkasje, men bare halvparten sier at de gjør noe med det. Husk at rom med gassbeholdere skal ha god utlufting hele året. Is og snø må holdes borte fra lufteluker og ventilatorer. Husk å kople av regulatoren ved lengre fravær, og steng ventilen når gassutstyret ikke brukes. Det kan også være lurt å ta en bøyetest på propanslangen. Etter en god bøy skal ikke slangen vise tegn til sprekker, selv ikke veldig små. En gammel slange blir fort morken og må skiftes ut. Stram alle slangeklammer jevnlig.

Husk at kravet om brannslukningsutstyr og røykvarsler også gjelder på hytter. En gassvarsler kan også være lurt å installere.

Fryser det på nå, så blir det kaldere ute
Preventive tiltak mot vannskader begynner ofte med planleggingen av hva slags vanntilførsel man skal ha på hytta. Man må ta høyde for at man kan støte på problemer selv med helårs oppvarming. Strømmen kan gå, og vannet kan følgelig fryse. Har man ikke helårs oppvarming må man sørge for at alle rør og kraner tappes for vann før vinterkulda setter inn. Det beste tiltaket for å unngå skader er å stenge hovedkranen til hytta. På den måten vil ikke et eventuelt ødelagt vannrør gjøre så store skader.

Med en hytteovervåker blir man selv eller et lokalt vaktselskap varslet dersom det skulle oppstå en vannlekkasje, eller hvis strømmen skulle gå og det er fare for lekkasje. Man kan da gjøre strakstiltak som begrenser skadene. Det finnes også effektive vannstoppeventiler som kan stenge vannet ved en eventuell vannlekkasje.

Det er flere utfordringer om vinteren enn bare sprengte vannrør. Store snømengder har en tendens til å veie noen kilo når sola begynner å varme på senvinteren. Det anbefales på det sterkeste å måke taket for snø jevnlig hele vinteren slik at ikke takkonstruksjonen settes på prøve. Det kan bli veldig dyrt å la være.

Bruk av kvalifiserte håndtverkere ved montering, og ikke minst riktig bruk av ildstedet sikrer at slike uhell unngås.

Foto: TrygVesta

Skalk alle luker
Brann og vannskade kan være ille nok, men av alle onder er vel innbrudd noe av det meste irriterende; være seg hjemme, på hytta eller i bilen. Uvedkommende har rotet gjennom tingene og ofte følger hærverk med som en liten ”takk for titten”. Få muligheter til oppklaring og ubehaget av at fremmedfolk har brutt seg inn gjør denne type skade til noe av det vi frykter mest.

Det er en god del man kan gjøre for å forhindre innbrudd. Det mest åpenbare er å sørge for at dører og vinduer er forsvarlig lukket og låst med FG-godkjente låser. Passer det seg slik bør man kanskje vurdere skodder som hindrer innsyn og slåer som gjør det vanskelig å bryte seg inn. Sørg i alle fall for at gardiner og persienner er trukket for. Ser ikke tyven godsakene er det mindre sjanse for at han gidder ta seg bryet med å bryte seg inn.

Det aller beste våpenet er innbruddsalarm, helst med varsling til alarmselskap. Klistremerkene fra vaktselskapet virker avskrekkende, og skulle tyvene likevel bryte seg inn, blir du i det minste varslet så ikke hytta står med knust vindu og døra på vidt gap i ukevis. En låsbar bom er også lurt å ha. Tyvene vil gjerne kjøre helt frem så de slipper bære så langt. En solid bom kan være avgjørende for om tyven gidder prøve seg, eller om han reiser videre til et område med hytter uten bom. Husk at jo dyrere og mer avansert bom du har, desto mer tyder det på at du har noe verdifullt på hytta. Det beste er en enkel bom med en kraftig hengelås så langt unna hytta som mulig.

Skulle tyvene likevel kommer seg inn, er det viktig at de ikke finner alkohol. Erfaringer viser at skadene ofte blir mangedoblet i hytter der tyvene har funnet alkohol og mat. Da blir de der i flere dager, og raserer etter beste evne.

Når du har gjort ditt
Når du har tatt alle forholdsregler og du har sørget for at hytta er i god stand, ordnet med varslingsmuligheter både ved brann, innbrudd, strømbrudd og vannskade, sørget for at hytta er under jevnlig ettersyn, at den er i god teknisk stand – så kan du sove i fred. Eller kan du det? Hva hvis... tenk om... Hva da?

Det er dessverre mange hytteeiere som ikke setter seg godt nok inn i hva forsikringen faktisk dekker. Den bør dekke alle uforutsette skader på hytte og innbo – ikke bare mot brann-, vann- og tyveriskader. Flere forsikringsselskap tilbyr forsikring som omfatter det meste; alt fra sykler og båter på eiendommen, til løsøre som eies av andre. I tillegg er det nå mulig å utvide forsikringen slik at den også omfatter følgeskader ved uttett tak og håndverks-/entreprenørfeil. Dekninger som sopp- og råteforsikring kan ofte også velges som et tillegg.

Tips en venn

Skriv ut

Selvsikre menn med motorsag er en fare både for seg selv og andre

Våren er fellingstid, ikke bare for dyr. I dagene framover kommer mang en hyttefar til å dra i snora og selvsikkert gyve løs på gjenstridige vekster. Men selvsikkerheten er ofte en fare i seg selv, sier trefellingseksperten Martin Aasbø.