- Her får vi gjøre det vi liker best – jogge, bade, gå på tur eller ta en svipp med kajakken i den herlige skjærgården i Tønsbergfjorden, sier Live og Jon Sverre. |
Live Myrset Evjen og Jon Sverre Evjen lot seg ikke skremme av oppgaven. En augustdag i 2015 gikk hele familien – paret har tre sterke og arbeidsomme sønner også – i gang med et dugnadsprosjekt man skal lete lenge etter.
- Vi har hørt at noen har fått brannvesenet til å brenne hytta i øvingsøyemed. Mest vanlig er det vel å få et profesjonelt arbeidslag til å ta jobben, men det koster jo skjorta. Vi har hørt at andre i samme situasjon har måttet ut med rundt 250.000 kroner for å få revet, fjernet bygningsrester og transportert alt ihop til avfallsanlegg på fastlandet, forteller Live og Jon Sverre.
Når profesjonelle river må de betale for hvert lass som bringes til avfallsstasjonen. Private kan derimot levere gratis så lenge materialene er kildesortert. Så familien bestemte seg for å gjøre den svære jobben helt på egen hånd.
Saneringen nærmer seg slutten. To enkeltrom ble brukt til overnatting helt til det siste. (Foto: Privat) |
Kildesorterte alt fra hytta - og dokumenterte
- For oss var det selvsagt at alt skulle sorteres på korrekt vis. Kildesortering er et viktig prinsipp – uansett. Men i byggetillatelsen fra Nøtterøy kommune var dette også et presisert at det skulle utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Alt materialet måtte kildesorteres. Vi ble gjort oppmerksom på at vi også kunne bli avkrevd dokumentasjon på at ting var gjort etter boka. Og dokumentasjon har vi – flere hundre bilder og notater, forteller hytteeierne fra Lier.
- Jeg mistet etter hvert tellingen med hvor mange turer vi kjørte fra Veierland til fastlandet med lekteren på slep. Men det ble det ganske betydelig antall, sier Jon Sverre Evjen. (Foto: Privat) |
Slept på
Riving av en gammel bygning er en solid oppgave i seg selv. Men transporten til fastlandet og videre til avfallsanlegget var heller ingen jobb å kimse av.
- Hos en hyttenabo fikk vi låne en liten aluminiumsbåt som ble brukt som ”lekter”. Da vi parterte hytta passet vi på å få elementene i håndterbare deler, som så kunne surres fast på ”lekteren” og slepes over til fastlandet. Her ble materialene stuet inn i en stor varebil og kjørt til Taranrød gjenvinningsstasjon, forteller Jon Sverre. Hvor mange turer det ble med båt og bil har han ikke notert. Men det ble svimlende mange.
Jobben gjort på en måned
I løpet av en måneds tid (en drøy ferieuke pluss to helger) var hytta demontert, fraktet sjøveien og levert på avfallsstasjonen.
Rundt 90 år gamle Knut Evjen fikk selv ikke oppleve å se den nye fritidsboligen på tuftene av den gamle helt ferdig. Men han fikk se råbygget ferdig oppsatt. Han hadde forsonet seg med at noe måtte gjøres. Pilarene under 1970-tallshytta hadde forvitret kraftig og hytta var blitt både skakk og skjev.
Vinduer i hele den sørvendte gavlen gir en unik kontakt med de naturskjønne omgivelsene. Men her kan også være svært værhardt. Alle vinduer er derfor i rammer av aluminium. |
Knut Evjen fikk tak i tomta etter at han kom over en liten annonse som grunneieren rykket inn i Aftenposten i 1968. Det var mange om beinet, og det er nesten ikke til å skjønne at han trakk ”vinnerloddet”, sier Jon Sverre.
Fem år etter at han hadde fått kjøpe tomta, men ennå ikke hadde fått byggetillatelse, var det en utålmodig Knut Evjen som møtte opp hos bygningsetaten i Nøtterøy og ga følgende beskjed: ”Jeg trenger ingen tomt hvis jeg ikke får bygge hytte der! Får jeg lov til å bygge, skal dere heller få overta hytta når barna er voksne!”
Lives grønnsaker har de beste vekstvilkår på hytta. |
Fire dispensasjoner måtte til
Ikke lang tid etter ble byggetillatelse innvilget og familien fikk bygge sin drømmehytte på sydspissen av Veierland med Skagerak i synsranden. Dette ble også stedet hvor Jon Sverre ferierte sammen med søsteren sin hver eneste sommerferie gjennom hele oppveksten.
Men prosessen har heller ikke vært enkel for dagens hytteeiere. Fire dispensasjoner måtte til før rivning og bygging kunne starte. Både den gamle og den nye hytta ligger nemlig i et LNF-område og mindre enn 100 meter fra sjøen. Dessuten er ikke området regulert for hyttebebyggelse og det er et generelt forbud mot fritidsbebyggelse.
Aororas moduler passet kranens løfteevne perfekt. |
Ville ikke ha noe prangende - ble en Aurora
Da de skulle velge ny hytte ble flere hytteprodusenter vurdert. Til slutt sto de igjen med to alternativer: En danskprodusert modell og Saltdalshyttas Aurora 916.
- Det er mange hensyn å ta når man skal bygge på en øy, blant annet hvor stor kran det var mulig å få ut til hytta, og løfteevnen til denne kranen. Her var det full klaff med Auroras moduler. Men så skal det sies at vi er veldig glad i denne hyttestilen. Modellen er enkel og på ingen måte prangende. Akkurat slik vi ønsker, sier Live og Jon Sverre.