Men hytteeiere bør ikke forhaste seg med salg, mener eksperter i Dagens Næringsliv. De peker på at det fortsatt er stor usikkerhet rundt både innretning og tidspunkt for en eventuell innføring – og at hytteeiere derfor bør ta det med ro.
Den trege framdriften skyldes særlig to forhold. For det første er dagens modell så mangelfull at det krever omfattende samarbeid mellom Skatteetaten, Kartverket og Statistisk sentralbyrå med tanke på å utvikle en mer presis løsning.
For det andre er hytteskatt stadig politisk sensitivt. Økt skatt på fritidsboliger kan ramme bredt og vil med stor sannsynlighet åpenbare forskjeller i beregningsgrunnlaget som vil utløse heftig debatt.
Finansdepartementet bekrefter overfor DN at «det ikke er tatt stilling til om eller hvordan en ny verdsettelsesmodell for fritidsbolig skal innføres». Dermed framstår en mulig innføring fra 2027 som usikker.
Bakgrunnen for uroen er de store forskjellene i dagens verdsettelse. To tilsynelatende like hytter kan ha dramatisk ulik formuesverdi – i noen tilfeller fra noen få tusen kroner til flere millioner.
Dersom en ny modell legger seg nærmere markedspris, kan særlig eldre hytter med attraktiv beliggenhet få en saftig økning i ligningsverdi. Dette vil igjen gi høyere formuesskatt.
Norges Hytteforbund advarer mot konsekvensene og peker på at mange eiere – ofte eldre – kan bli presset økonomisk. Samtidig understreker forbundet at det fortsatt er for tidlig å trekke bastante konklusjoner.
Den politiske forsiktigheten henger også sammen med erfaringene fra innføringen av ny boligverdsettelse. Endringene som førte til økt skatt for mange boligeiere, utløste en heftig debatt.
Jens Stoltenberg fikk kritikk for å ha innført endringer for raskt, uten tilstrekkelige overgangsordninger. Dette har nok gjort myndighetene mer varsomme i arbeidet med fritidsboliger.
Selv om mange reagerer på mulig skatteøkning, er det bred enighet om at dagens system har betydelige svakheter. Eksempler fra markedet viser at to hytter med lik pris kan ha vidt forskjellig formuesverdi, ofte basert på byggeår.
Dette skaper et system der «gamle penger» i praksis beskattes langt mildere enn nye investeringer.
Arbeidet med en ny modell anses som for langt kommet til å bli skrinlagt, men både tekniske og politiske hensyn gjør at prosessen tar tid.
