Den som reiser spørsmålet gjennom avisa Nationen er førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke ved NMBU. Han er medredaktør for den ferske boka Integrert kystsoneforvaltning.
– Summen av mange dispensasjoner og utbygging gjennom kommunale planer gjør at byggeforbudet blir uthulet, friluftstilbudene til publikum blir reduserte, og verdifull kystnatur blir bygd ned bit for bit, sier han til Nationen.
Marka mer helliig enn strandsonen
Det var i en rapport fra Sivilombudsmannen at allmennheten for en tid siden ble gjort kjent med at en overrraskene stor andel av alle søknader om dispensasjon for bygging i 100-metersonen blir innvilget.
NMBU-forskeren foretok for en tid siden en sammenligning mellom forvaltningen av bynære markaområder og bynære strandsoner i Kristiansand og Bodø. Han fant ut av mens markaområdne ble opplevd som nærmest hellige, ble strandsonen nedbygd bit for bit. Dette skjedde til tross for at strandsonen lenge har vært underlagt et generelt vern, noe som markaområdene ikke har, skriver avisa.
Markaområdene har vært gjenstand for et slags «stille vern», men altså ikke strandsoneområdene.
Norsk Friluftsliv har tidligere uttalt sin bekymring over funnene i rapporten fra Sivilombudsmannen, som hadde undersøkt dispensasjonspraksisen i de tre kommunene Mandal (nå Lindesnes), Kragerø og Askøy, i perioden 2016 til 2019. Av alle vedtakene som ble undersøkt, var bare en av seks dispensasjonssøknader avvist. Undersøkelsen viste også at flertallet av vedtakene var mangelfulle, eller begrunnet med ulovlige hensyn eller hensyn som skal tillegges liten vekt.
I en pressemelding beskrev sivilombudsmann Hanne Harlem funnene som urovekkende. Hun mente det var grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt.
Bør ta grep for å sikre folks tilgang
Det er et nasjonalt mål at hele befolkningen skal ha god tilgang til strandsonen. Til tross for byggeforbudet i 100-metersbeltet, er det likevel arealene langs sjøen som er under sterkest utbyggingspress her i Norge.
I fjor foreslo regjeringen en endring i plan- og bygningsloven, som innebærer at kommunene vil få økt handlingsrom i dispensasjonssaker.
Norsk Friluftsliv mener en slik endring vil være dårlig nytt for naturen og friluftslivet.
– Vi trenger en innstramming av lovverket som skal beskytte strandsonen, og ikke en oppmykning, slik regjeringen nå har foreslått. Det er også tydelig at det trengs en kompetanseheving i kommunene, for å sikre at kystnaturen og allmennhetens tilgang til denne prioriteres i tiden framover, sier Bente Lier i Norsk Friluftsliv.
Utgjør et demokratisk problem
Plan- og bygningslovens intensjon er nettopp at arealbruk skal foregå etter plan og planprosesser, med en forutsigbar og gjennomtenkt forvaltning, også av strandsonen. En viktig del av planprosessene er dessuten at både lag, foreninger og innbyggere inviteres til å komme med sine innspill.
– Den utbredte dispensasjonspraksisen som er avdekket av Sivilombudsmannen uthuler hele intensjonen med plan- og bygningsloven. Dette er også et demokratisk problem, ettersom man hopper bukk over de viktige prosessene som sikrer medvirkning fra befolkningen, til fordel for en enkelt utbygger, mener Lier.
Norsk Friluftsliv oppfordrer alle andre kommuner som forvalter strandsoneområder til å sette seg inn Sivilombudsmannens rapport og følge deres anbefalinger .