Bakgrunnen for saken var at Tvedestrand kommune avslo en egenerklæring om konsesjonsfrihet for eiendommen. Kommunen hevdet at eiendommen var omfattet av forskriften om nedsatt konsesjonsgrense, og at den dermed ikke kunne omsettes uten konsesjon. 

De ankende parter hevdet at de var blitt villedet av megleren, som de mente hadde gitt uriktige opplysninger om eiendommens konsesjonsstatus. 

Lagmannsretten hadde imidlertid en annen forståelse av regelverket enn kommunen og de ankende parter. Retten slo fast at eiendommen, til tross for at den i en periode på 1990-tallet ble brukt som helårsbolig, i utgangspunktet er oppført og registrert som en fritidsbolig. Dermed faller den utenfor forskriftens formål om å hindre at helårsboliger omgjøres til fritidsboliger.

Videre vurderte retten om eiendomsmegleren hadde opptrådt uaktsomt ved å markedsføre eiendommen som konsesjonsfri. Lagmannsretten kom til at megleren hadde gjort tilstrekkelige undersøkelser og handlet i tråd med sin profesjonsstandard. Det ble heller ikke sannsynliggjort at kjøperne hadde lidt et økonomisk tap som følge av eventuelle feilopplysninger.

Avgjørelsen innebærer at det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar, og megleren og meglerforetaket er dermed frifunnet. Dommen gir en prinsipiell avklaring av hvordan nedsatt konsesjonsgrense skal forstås i tilfeller der en eiendom har vært midlertidig brukt som helårsbolig, men opprinnelig er registrert som fritidseiendom.