Hytta gir kommunen gevinst på kr 3000 - selv uten eiendomsskatt!

Foranledningen til at vellaget satte i gang sitt analysearbeid var at den nye storkommunen Færder for tiden utreder innføring av eiendomsskatt. I utgangspunktet ønsket velforeningen en høring om temaet, men dette ble avvist av kommunedirektøren. Her kan du lese hovedpunktene i velforeningens utredning.

I stedet har administrasjon og politikere nå fått på bordet et analysemateriale om hyttas innvirkning på kommuneøkonomien som knapt noen hytteeierforening tidligere har tatt seg tid til å utrede.

 

- Konklusjonen vår er at Færder kommunes inntekter fra de 3.256 hyttene overstiger kostnadene med nesten 10 millioner kroner, forteller Christian Stokke, jurist og hytteeier på Tjøme gjennom 42 år. Både han og andre medlemmer i foreningen reagerte på mange feilaktige påstander i sosiale medier. Også politikernes ofte svakt begrunnede synspunkter trigget ham og vellaget til å sette i gang utredningsarbeidet.

 

Spørsmålet om hytta er til last eller lønn for kommuner har vært gjenstand for en del forskningsarbeid, først og fremst i regi av Telemarksforskning i 2015. Stokke har tatt utgangspunkt i dette materialet, men spilt ball med andre miljøer og innhentet ytterligere dokumentasjon.

 

- Hva er forskjellen på forskernes tilnærming og deres?

 

- Vi fant det riktig å ta med flere av kommunens utgiftsposter. For eksempel har vi tatt inn i beregningene at også hyttene skal ta en del av kostnadene ved å finansiere kommuneadministrasjonen. Dessuten har vi når det kommer til investeringer beregnet «vår andel». Men ellers har vi for en stor del brukt forskernes modell og korrigert i forhold til Færders budsjett.

Etter å ha gått svært detaljert til verks og tatt med alle relevante utgifts- og inntektsposter, er konklusjonen at kommunen samlet sett har et positivt bidrag fra hver hytteeier på kr 3000 i året. 

 

Etter at rapporten var sluttført, har den vært forelagt personer i ulike kompetansemiljøer. Knapt noen har hatt noe å utsette på metodikk eller resultater, sier Stokke til Hytteavisen.

 

- Hvordan har mottakelsen vært i Færder kommune?

 

- Foreløpig har vi ikke hørt noe. Eller sagt med andre ord: Det ble fort litt stille, sier Stokke. Han forklarer stillheten med at det er et omfattende og kanskje ikke spesielt lett tilgjengelig materiale velforeningen har oversendt. Han er i hvert fall overbevist om at diskusjonen om eiendomsskatt her etter nødvendigvis vil måtte bli faktabasert og at argumenter for en eventuell eiendomsskatt vil måtte holdes opp mot dokumentasjonen i vellagets utredning.

 

Sydhavna Vel har også tidligere gjort seg bemerket med sine standpunkter. Da boplikt var et tema i tidligere Tjøme kommune, gikk vellaget - til forskjell fra en rekke andre hytteeierforeninger - enstemmig inn for at den ble beholdt.

 

- Vi så det slik at at lokalsamfunnet var best tjent med at bosettingen ble beholdt i størst mulig grad. Vi mente at vi som hyttegjester i kommunen ville ha et hyggeligere miljø på Tjøme med dagens bosettingsmønster, sier Stokke.