Hytteadvokaten om trefelling: Nye dommer får innvirkning på dine rettigheter.

Av Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS

Hun anførte at naboen ikke hadde rett til å felle de trærne som var felt og at trærne dempet støy og aktiviteter fra sjøen, samtidig som de ga vern mot innsyn på eiendommen. Hun anførte også at trærne var bevaringsverdige av hensyn til naturmangfoldet på stedet. Naboen anførte at det særlig var trærnes skaderisiko og skyggelegging som utgjorde ulempe, men også at trærne etterlot seg en betydelig mengde løv.  

I naboloven har en nabo krav på å få rettet forhold som strider mot lovens § 3. Vurderingstemaet er her om trærne påfører naboen til treeieren «skade eller serleg ulempe», og i så fall om det er «nemnande om å gjera» for treeieren eller for naturmangfoldet på stedet å bevare trærne. Vilkårene i naboloven § 3 må vurderes hver for seg og bestemmelsen legger ikke opp til en interesseavveining mellom hensynet til henholdsvis treeieren og naboen slik naboloven § 2 legger opp til. 

Retten mente at de aktuelle trærne ville få en viss innvirkning på både innsynet til treeierens eiendom og utsynet mot naboens eiendom, og at det derfor måtte anses som «nemnande om å gjera» for henne å beholde trærne. Retten tok dermed ikke stilling til om det også var «nemnande om å gjera» å beholde trærne av hensyn til naturmangfoldet på stedet. Dommen viser imidlertid at dette er et moment som skal vurderes dersom det ikke er nemnande om å gjere for treeieren å ha treet stående. 

For de trærne som naboen hadde felt, kom retten til at treeieren uansett ikke ble gitt tilstrekkelig varsel om at naboen kom til å felle trærne, slik at hun hadde krav på erstatning for de trærne som ble felt. Erstatningen ble satt til kr 139 313 og naboen ble også dømt til å betale kr 211 450 i sakskostnader til treeieren. 

For øvrig fremgår det av forarbeidene til bestemmelse at naturmangfoldet på stedet vil omfatte hensynet til at treet eller trærne i seg selv er viktige, men det kan også dreie seg om treet sin funksjon i forhold til annet biologisk liv i området, f.eks. som reirsted for en sjelden fugleart, eller for kulturlandskapet. Domstolene kan legge vekt på dette hensynet uten at det er særskilt gjort gjeldende av parten, og kan også innhente opplysninger og bevis som har betydning for vurderingen.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett av 29.11.2019 ble imidlertid hensynet til naturmangfoldet vurdert. Spørsmål var om et borettslag i Holmenkollenåsen kunne fjerne noen trær som sto på nabotomten. Trærne begrenset utsikten til borettslaget, men naboen nektet å fjerne trærne. Det bemerkes at det er gjort en endring i naboloven § 2 som regulerer forholdet. Det fremgår nå at det skal «takast omsyn til naturmangfaldet på staden» i vurderingen av om et tre kan fjernes. Det er altså tre parter som skal tas med i vurderingen, treeieren, naboen og naturmangfoldet. 

Retten konkluderte med at trærne ikke var «urimelige» eller «uturvande» og trærne kunne derfor ikke fjernes. I vurderingen ble det lagt betydelig vekt på naturmangfoldet, herunder trærnes betydning som del av grøntbelte i Holmenkollåsen og deres drenerende funksjon for overvann. Småhusplanen for Oslo gjaldt også i dette området. Planen krever at kommunen må godkjenne felling av trær med en stammeomkrets på over 90 cm målt 1 meter fra bakken. For enkelte av trærne kom denne regelen til anvendelse. 

Trær kan også danne grunnlag for fugler, dyr og insekter. I denne saken var det bl.a. tale om noen osper som er en nøkkelart for fugler og insekter. Hensynet til dem ble vektlagt i vurderingen. Det bemerkes at denne dommen er en lagmannsrettsdom og ikke en høyesterettsdom, men dommen viser at hensyn til naturmangfoldet kan få gjennomslag også i nabotvister. Dette er viktig å merke seg. 

Det er ikke fritt frem å fjerne et tre på egen eiendom. I enkelte tilfeller må man søke om tillatelse fra kommunen. Dette gjelder ikke alle type trær, men særlig store trær. Hvis man bor i et område som er omfattet av en reguleringsplan med begrensninger på trefelling, som f.eks. småhusplanen i Oslo, må man som regel søke. Her fremgår det at søknad må sendes inn dersom treet har en omkrets som overstiger 90 cm, målt 1 meter over bakken. Dette gjelder også i andre kommuner, men man bør undersøke hva som konkret gjelder for sin kommune. Hensynet bak bestemmelsen er å bevare vegetasjon, og ønske om å ta vare på større trær. På Oslo kommunes hjemmesider fremgår det at kommunen har ansvar for å bevare byens naturmangfold og videre at trær skaper trivsel og bidrar til bedre luft ved å samle opp svevestøv fra trafikken. Trær er også viktig for å håndtere overvann og forhindre lokale oversvømmelser.

Man bør også undersøke om man må søke dersom det er tale om et sjeldent tre eller trær som står i strandsonen. Videre er det regler om felling av trær i kantsonen langs ferskvann. 

Før man sender søknad om å felle et tre må man sende nabovarsel. Feller man et vernet tre, vil kommunen pålegge deg å plante et nytt tre. Du må også inngå en avtale med en trepleier om vedlikehold av det nye treet for sikre at treet vokser opp. I tillegg kan du få bot, og i alvorlige tilfeller kan kommune politianmelde hogsten. 

«Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård vet at det er endel ting som berøres av jus og rettsregler også for et godt hytteliv. Det blir ikke samme hyttekosen uten orden på det juridiske. Vi har laget en sjekkliste til deg med noen råd innenfor endel områder du kommer borti som hytteeier. Du inviteres også til en gratis rådgivningssamtale om du ønsker det. Gå inn her: https://fbadvokat.no/hytte/»