Av Egil Jahren/ Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Hytteutbygging i Norge har fått mye kritikk for naturtapet som følger med utbygginga. Samtidig har hyttebruk positive sider: Fysisk aktivitet, naturopplevelser og lokal verdiskaping.

Når man skal lage politikk som balanserer de negative og positive virkningene av slik utbygging, er det nyttig å vite hvor mye hytteeiere verdsetter natur. Men hvordan setter man en prislapp på skiturer, peiskos og naturens ro?

Forskere ved Handelshøyskolen NMBU har brukt strømsjokket i 2022, Strava-logg'er og samfunnsøkonomisk forskningsmetoder for å gi oss svar i kroner og øre.

Strava gir ærlige svar

– Konsumentoverskuddet fra hytterelatert rekreasjon er beregnet til omtrent to tusen kroner per dag, sier PhD-kandidat Andreas Skulstad.

Dette utsagnet må forklares nærmere: Det Andreas og hans kollegaer har undersøkt er hvor mye kostnadene til en hytte må øke før eieren begynner å bruke den nevneverdig mindre.

Og det er i snitt cirka to tusen norske kroner.

Hvordan fant de dette tallet, og hvorfor er dette interessant? Det første spørsmålet er en smule kronglete å forklare, men vi prøver. Det andre spørsmålet kommer vi tilbake til.

Strømsjokket i 2022 bød på en unik mulighet for Andreas og hans medforskere. Da steg brått strømprisene i Sør-Norge til det tredobbelte, men forble normale nord i Norge.

– Man fikk strømstøtte for vanlige boliger, men ikke fritidsboliger. Det var derfor sannsynlig at om vi fant endringer i hyttebruk for de som fikk høyere strømpris sammenlignet med de som ikke fikk det, så hadde det sammenheng med prisøkning. Situasjonen la opp til et godt naturlig eksperiment, forteller Andreas.

Andreas og hans forsker-venner bestemte seg for å gjøre sitt eksperiment i et begrenset geografisk område: Et 30 km bredt belte som strakk seg fra Sognefjorden til Røros. Dette er grensen mellom områdene der det i 2022 var dyr strøm og billig strøm. I dette området finnes også mange fritidsboliger.

Det er når forskerne skulle finne endringer i hyttebruk at Strava kommer inn: Strava er en app for å logge aktiviteter som turgåing, skigåing og løpeturer. Det er en populær app med mange brukere, og loggene herfra vil kunne si noe om besøk og aktiviteter i ulike områder.

– Det fine med Strava-data er at vi observerer det folk faktisk gjør, mens svar fra et spørreskjema er avhengig av at de som svarer husker riktig, er oppriktige og så videre, forklarer Andreas.

Våre forskere fikk tilgang på disse dataene i anonymisert form. De koblet dette sammen med informasjon om eiendommer og bygninger i området, hva strømprisene hadde vært, værinformasjon og mye annet.

Enklere å skille gode og dårlige prosjekter

Etter mye bearbeiding av data, fikk forskerne til slutt kartlagt sammenheng mellom strømpris og hyttebruk: Selv om prisene steg med det tredobbelte, så gikk bruken kun ned med 15 prosent.

Akkurat hvordan forskerne fant tall på betalingsvilligheten for dyr hyttestrøm, omfatter kompliserte matteformler og beregningsteknikker.

Kortversjonen er at Andreas og hans kollegaer brukte all dataen de hadde til å kunne si det følgende: Hytteeiere verdsetter naturopplevelser knyttet til hyttebruk så mye at de i gjennomsnitt er villige til å betale drøyt to tusen kroner ekstra pr bruksdag.

Vil du se mattestykkene? Les forskningsartikkelen.

– Her må vi ta et forbehold, fordi resultatet stammer fra Strava-brukere. De er som regel både mer aktive og har bedre råd enn folk flest, sier Andreas. – Men hytteeiere generelt har også bedre råd, så Strava-dataene er mer representative for hytteeierne enn for befolkningen ellers. Tidligere forskning understøtter også dette.

Så til spørsmålet om hvorfor forskernes funn er interessante:

Fordi det gir en ganske konkret pekepinn på hvor høyt hytteeiere verdsetter natur og hytteopplevelser. Når kommuner skal styre hytteutbygging, kan slike tall brukes til å lage ordninger som finansierer vern og restaurering uten at folk dropper hytteturen.

– Vi ser at hytteeierne generelt sett er ganske lite sensitive til pris og kostnadsøkninger. Det kan være nyttig kunnskap for hyttekommuner som ønsker øke bidraget de henter fra hyttebefolkningen sin, men som samtidig ønsker at de skal fortsette å komme.

Med bedre oversikt over betalingsvillighet er det altså enklere å finne en god balanse mellom naturhensyn, folkehelse og lokal verdiskaping.

– På nasjonalt nivå hjelper slike estimater oss å veie tap av natur mot gevinstene ved friluftsliv og naturopplevelser. Noen steder vil tapet av naturverdier være større enn nytten av mer hyttebygging, andre steder kan utbygging likevel være samfunnsøkonomisk lønnsom. Studier som denne gjør det enklere å skille mellom gode og dårlige utbyggingsprosjekter, sier Andreas.