Kommunen sa ja, bare bua kan brukes av alle: - Allemannsrett også innendørs?

Signe Handeland legger ikke skjul på at hun er mer enn forundret over vedtaket i Sauda kommune og ikke mindre over Statsforvalteren i Rogaland, som stadfestet vedtaket etter at hun klaget. Stedet der hun vil bygge hører inn under slektsgården som hun eier, men hvor jorda er forpaktet bort. 

Dispensasjonssøknaden gjaldt tillatelse til å sette opp en ni kvadratmeter stor bu på tradisjonsrik slektsgrunn og uten graving eller inngrep i naturen. Hun ville sette i stand den gamle steinmuren oppe i lia og plassere den lille kvilebua oppå denne. Men siden jordstykket ligger i LNFr-område måtte hun altså ha dispensasjon for å kunne realisere planen.

- Et helt urimelig vedtak, sier Handeland til Hytteavisen. Allemannsretten står sterkt og det er bra, men skal den gjelde innendørs også, spør hun. 

Handeland har mange gode intensjoner for stedet og allmennheten. Sammen med familiemedlemmer har hun blant annet ryddet og merket sti, slik at folk kan finne fram og bli kjent i traktene. Også den lille bua hadde hun til hensikt å bruke til å samle folk - barn og voksne - for å fortelle om gamle dager, om høyløene i området og minner om svunnen tid. 

- Jeg hadde tenkt å invitere pensjonister på tur, invitere førskolebarn i nærområdet, fortelle om Vårbua som sto der, noen folkeeventyr, ja, kanskje ta en liten trall på toraderen og tussefløyte. En kopp kaffi kunne jeg også spandere - i det hele tatt ville jeg at folk skulle få en annerledes turopplevelse.

Hun mente å ha et ganske bra opplegg på gang til beste for lokalsamfunnet. Det er jo frivillighetens år, legger hun til.

Det handler om kulturarven vår, sier Handeland. Hun så sitt eget lille prosjekt som ledd i realiseringen av kommuneplanens understreking av kulturarvens store betydning. Her heter det blant annet at kulturminner og kulturmiljø er viktig for identitet og tilknytning. En av de stor utfordringene i vår tid er tap av identitet og særpreg, framgår det. "For korleis vil det vere om Sauda skulle likne alle andre stader?" Så framheves betydningen av at stedet har røtter i landskapet, historie, folkene og kulturen.

- Dette var og er mitt perspektiv, sier den frustrerte Sauda-kvinnen.

Men at kommunen forventet at hun for egen regning skulle bygge ei bu til allmenn bruk, var mer enn hun hadde fantasi til å forestille seg. Handeland hadde ikke søkt om offentlige midler til noe av dette og hadde til hensikt å bruke minst 200.000 kroner av egne oppsparte penger til prosjektet. Fram til den politiske behandlingen hadde hun brukt rundt 50.000 kroner til geologiske undersøkelsr og gebyr til kommunen.

Hun vet ikke hva politikerne i Sauda har tenkt.

- Hvis bua skulle være åpen og kunne brukes av alle - hva så med bruk av ved og gass, forsikring, rengjøring og vedlikehold? Skulle det være min oppgave å bekoste driften av kvilebua for allmennheten? spør Handeland.

Statsforvalteren stusser ikke over det kuriøse vedtaket. På det hold ser man det slik at dersom kvilebua «kan benyttes av enhver vil fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». 

Ikke nok med det: «Slik Statsforvalteren ser det er kommunens vilkår for dispensasjon saklige og rimelige da vilkåret avhjelper ulempene ved tiltaket», heter det blant annet i svaret hvor kommunens vedtak blir stadfestet.

Handeland klaget saken videre til Sivilombudet, men ei heller der var det hjelp å få. Med henvisning til den store mengden saker, ga Sivilombudet beskjed om at saken hennes ikke ville bli behandlet. Men det ble understreket at det ikke betydde det samme som at kommunen hadde fått medhold.

Handeland har i ettertid kontaktet flere av politikerne som stemte for det merkelige forslaget. Noen mente det var begrepet "kvilebu" som vakte motstand, enkelte ba henne søke på nytt, men om noe helt annet - driftsbygning for eksempel. Andre hadde kreative forslag om bakveier, forteller Handeland til Hytteavisen.

- Jeg må innrømme at jeg ble forferdet over å høre noen av forslagene, svar som ikke hører noen steds hjemme i politikken, sier hun.