Naturinntrykkene og barndomsopplevelsene på hytta preger barna for alltid.

Fortsatt er det slik at hyggen på hytta er viktig for familien og de sosiale båndene. Men Bischoff frykter at den oppvoksende slekt går glipp av de dypere og mer varige naturopplevelser, som på sunt vis preger tidligere generasjoner.

- Dagens hytteliv kjennetegnes av høy standard, ikke sjelden på samme nivå som hjemme, om ikke høyere. På denne måten fjerner vi oss fra den naturen vi har dratt ut for å oppleve. De lune omgivelsene og dippeduttene vi bringer med blir lett et filter mellom oss og naturen, sier Annette Bischoff til hytteavisen.no. Hun er leder for Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving.

Hun vil ikke på noen måte moralisere over dagens hyttefamilier, men Bischoff mener vi som et hytteelskende folk i hvert fall bør reflektere over dette. Gjennom mangeårig forskning på vår relasjon til naturen, mener hun det er tydelig at den naturen vi vokser opp med, og de stedene som tilhører barndommens landskap, setter seg i kroppen. Alderen fem til ti år er i så henseende en pregningstid.

- Erfaringene fra barndommen blir med som en ressurs gjennom hele livet og en klangbunn for seinere opplevelse av naturen. Ja, de kommer endog til uttrykk i våre utdannings- og yrkesvalg. Mange sier at nettopp de dype inntrykkene fra hyttelivet, landskapet og naturen som omgir hytta, har preget dem for livet, sier Bischoff. Hun viser dette blant annet i boka «Stier, mennesker og naturopplevelser» (2015).

Om det kan stilles spørsmål ved kvaliteten i moderne hyttefamiliers naturopplevelser, er hun ikke i tvil om at hytta har en viktig funksjon som et fredet rom fra hverdagens stress og mas.

- Den er en god arena for fellesskap og samling av familie og venner. Men det er et paradoks at man i dag godt kan være på hytta uten annen kontakt med naturen enn den man ser gjennom vinduene, mener hun.

Utslagsgivende for hennes faglige engasjement i natur og barndomsminner ble en opplevelse hun hadde hjemme i Danmark for noen år siden.

- En maidag på vei for å besøke min mor, kom jeg kjørende gjennom en lysende grønn bøkeskog. Jeg hadde ikke vært i denne skogen, mens den spirte, på 17 år. Det var en uhyre intens erfaring. Da gikk det opp for meg hvor dypt naturinntrykk setter seg i kroppen. Og opplevelsen fikk meg til å reflektere over barndommens landskap som en identitetsstyrkende ressurs.

Mange nordmenn har den samme naturopplevelsen knyttet til hyttelivet. Den har vært et sted for den fullstendige fred, et utgangspunkt for sterke naturopplevelser. Det er ikke snakk om hytta i seg selv, men hytta som utgangspunkt for erfaringene i naturen, sier Bischoff.

Hun mener vi kan se på naturen må ulike måter. Noen forholder seg til den på en kroppslig, fysisk måte. De liker de lange, krevende turene og setter seg mål som skal nås. Andre søker kunnskap; de går og undres over hva de ser og vil vite mer. En stor gruppe er mer estetisk orientert - de gledes over det visuelle, lyset, fargene. Så finner vi også mange med et åndelig, meditativt forhold til naturen, de som kanskje dveler ved at vi mennesker inngår i en større helhet.

- Hvor finner du at den norske folkesjela på denne «skalaen»?

-  Den er veldig fysisk og kunnskapsbasert. Jeg ser et sterkt fokus på «hvor fort du kan gå» og «hvor langt du kan gå». Se bare på DNTs ruteangivelser. De handler i stor grad om hvor lang tid du bruker på å gå ruta. Fakta er i fokus blant annet i den forstand at nordmenn vil ha kunnskap om naturen, kjenne til tradisjoner og vite noe om de gamle tuftene de går seg på, sier Bischoff og legger til:

- Men for all del, dette er en generalisering. Det betyr ikke at andre dimensjoner ved opplevelsen av natur er fraværende, og den mere åndelige meditative dimensjon synes vi å være felles om.