«Norsk hytteliv bør løftes frem som en nasjonal stolthet»

Vi har lagt bak oss en flott påske. Norsk hytteliv har slått ut i full blomst. Som fast bosatt på Bjorli, har jeg gledet meg over yrende liv og røre rundt huset vinteren.

Glade mennesker fra Ålesund eller Molde eller Oslo – i hvert fall oftest fra byen - fylte skibakkene, langrennsløypene, butikkene og utelivet.

Jeg trenger ikke dra til Syden for å kjenne på ferievibber eller denne sneven av urbanitet som mange av oss liker iblant. Norsk hytteliv er et ganske unikt fenomen som vi bør bli enda mer bevisste på å bruke i samfunnsutviklingen for levende bygder i hele landet.

Koronapandemien og det såkalte «hytteforbudet» i påsken for to år siden gjorde mange nordmenn bevisst på hvor mye hyttelivet betyr for dem og deres familier.

Men også for oss som bor og lever i bygder der vi i helger, ferier og høytider – og med den digitale utviklingen, også i stadig større grad på vanlige arbeidsdager – gleder oss over våre deltidsinnbyggere. Påsken 2021 var stusselig – vi fikk virkelig kjenne på hvordan livet på fjellet ville vært uten hyttefolket.

Både de som lever av dette segmentet, men også alle oss som synes at deltidsinnbyggerne er vitaminer for bygdelivet.

Mange spør seg om norsk hytteliv er en forbannelse eller en velsignelse.

De senere årene har debatten i alt for stor grad handlet om nedbygging av natur versus raske penger – en for enkel fremstilling.

Det er stor enighet i politikken om at vi vil ha levende distrikter og bosetning i hele landet. Innbyggerne i Norges ca. 500.000 deltidsboliger med et fotavtrykk som dekker 0,14% av Norges fastlandsareal, bidrar også til dette.

På den svenske gläsbygda er det til sammenlikning en omfattende avfolkning og attgroing.

Hyttefenomenet bidrar uomtvistelig til mange lokale arbeidsplasser i bygg- og anleggsbransjen, handel og service og utgjør en vesentlig del av brukergrunnlaget for private så vel som offentlige tjenester – til beste for både fastboende og turister.

Fremmedgjøring mellom bygd og by er langt mindre i Norge enn andre steder i Europa.

Sannsynligvis fordi svært mange fra byene lever store deler av livet i distriktet og har både kunnskap om og hjerte for det som skjer utenfor bygrensene.

Alternativet til norsk hytteliv hadde kanskje vært at nordmenn kjøpte seg feriebolig i Syden og satte seg et utall ganger på fly i løpet av året – noe som ville bidratt negativt i CO2-regnskapet.

Hyttepolitikk handler om mye mer enn arealeffektiv og estetisk pen utbygging. Politikken må innrettes etter hvordan nordmenn lever sine liv.

574.000 nordmenn har eierandeler i en eller flere hytter og lever med sine familier flerhushjemtilværelsen med primærbolig i en bykommune og deltidsbolig i en annen kommune på fjellet eller ved kysten.

Hyttekommunene har ofte store demografiske utfordringer med lavt og fallende folketall og aldrende befolkning. I noen kommuner er det 3-5 ganger flere deltidsboliger enn fastboliger.

Det betyr at brukertallet i store deler av året er betydelig større enn innbyggertallet. Kommunene har lovpålagte tjenester de skal yte for deltidsinnbyggerne også, bl.a. beredskap som brannvesen og legevakt men også hjemmesykepleie for å nevne noe.

I politikk og forvaltning må det være et mål – til beste for alle, ikke minst deltidsinnbyggerne - at lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur, beredskap og tjenesteproduksjon i større grad baseres på brukertall fremfor innbyggertall.

Som innvandret danske konvertert til nordmann i voksen alder, kan jeg med hånden på hjertet si at nordmenn ikke bestandig er flinke til å se sine egne kvaliteter og å gi seg selv et skulderklapp.

I Norge har man gjennom generasjoner bygget et unikt natur- og kulturlandskap. Nordmenn har utviklet en rik kultur – hyttelivet - der man tar hele landet i bruk og der bygd og by går hånd- i-hånd, ikke bare i festtalene. Applaus!

Men vi kan alltid bli bedre. I landets nest største hyttefylke, Innlandet, er det for eksempel 90.000 deltidsboliger og ca. 180.000 fastboliger.

Hver tredje bolig i Innlandet er altså en deltidsbolig. Samtidig har Innlandet store demografiske utfordringer med fallende folketall og er første fylket i Norge med flere innbyggere over 65 år enn under 20 år.

På mange demografiindikatorer kommer Innlandet like dårlig eller dårligere ut enn Nord-Norge. Deltidsinnbyggerne utgjør en humankapital som lokalsamfunnene i langt større grad kan nyttiggjøre seg.

Forskere peker på at deltidsinnbyggere ofte ønsker å bli mer involvert i lokalsamfunnsutviklingen – med eierskap eller styreverv i lokalt næringsliv eller som bidragsyter i lokal plan- og samfunnsutvikling for øvrig.

Norsk hytteliv bør løftes frem som en nasjonal stolthet, et fenomen som vi kan videreutvikle. Kanskje flere av oss – både heltids- og deltidsinnbyggere kan snakke mer sammen om akkurat det!

Hanne Velure