Redder gamle norske hytter i USA!

Som kjent var store deler av dette området befolket av nordmenn som reiste fra fattig-Norge for å søke lykken i det forjettede Amerika. De holdt godt på språket sitt gjennom flere generasjoner, og også norske byggeskikker.

Opp gjennom årene har stadig mer av norske hytter og hus forfalt, og mange er jevnet med jorda. Men nå har altså en ung amerikaner satt seg fore å berge så mye han kan av dem som er igjen. Pussig nok har han ikke norsk blod i årene i det hele tatt.

– Nei, jeg er av tysk-irsk avstamming, forteller Paul, etter at vi ble oppmerksom på prosjektene hans på freecabinporn.com, som vi har skrevet om på hytteavisen.no tidligere, og hvor hytteentusiaster fra hele verden legger ut bilder av hyttene sine.

Les om frecabinporn her

– Fascinert av det norske – Halvveis i det siste året mitt på college, for seks år siden, snublet jeg helt tilfeldig borti et gammelt norsk tømmerhus som de holdt på å rive, opplyser 28-åringen og legger til at han alltid har vært fascinert av den norsk-amerikanske historien.

Grunnen er at han bor i Decorah i Iowa, hvor Vesterheim Norwegian-American Museum http://vesterheim.org/index.php holder til. Det er det største norsk-amerikanske museet i Nord-Amerika, og uten tvil det største museet tilegnet minnene om én enkelt etnisk gruppe.

– Som guttunge og ungdom ble jeg fascinert av det lille friluftsmuseet med norske tømmerhus, men jeg hadde ingen anelse om at de gamle tømmerhusene fortsatt finnes spredt utover i landskapet. Jeg trodde de for lengst var borte.

Paul ble skikkelig tent og begynte å jakte på flere norskbygde hus av ulike slag.

– Jeg kjørte noe sånt som ti tusen kilometer den våren. Jeg besøkte gårder og pratet med dem som bor der, jeg studerte kart og sjekket både Google Earth og bilder på nettet. Det iherdige arbeidet har resultert i at han har funnet rundt 160 objekter, hvorav halvparten er bebodd, mens resten står og forfaller.Han beskriver et typisk norsk landskap, med bølgende åser og masse skog.

– Men kulturlandskapet i det nordøstre Iowa endrer seg raskt. Med rekordhøye priser er det viktig for bøndene å dyrke opp alle arealene som kan dyrkes, noe som betyr at de gjerne river hele gårder. Så hvert år går det tapt et utrolig antall gamle bygninger, også norske.

Den unge tømmerhusentusiasten, som ved hjelp av både bøker og den pensjonerte Vesterheim-direktøren Darrell Henning har satt seg grundig inn i norsk-amerikansk byggeskikk, har så langt demontert ti bygninger som han har fått, og fraktet dem til foreldrenes gård. Der har han lagret dem i låven.

– Jeg har rekonstruert fire av dem, og flere vil det bli, sier han og bryr seg ikke så mye om at enkelte historikere mener det er feil å ta fra hverandre og bygge opp igjen disse gamle bygningene. – For hva er alternativet, spør han retorisk. – Det må da tross alt være mye bedre at de i det hele tatt blir reddet, selv om noe av historikken selvfølgelig går tapt.

Ett av de små husene Paul Cutting har restaurert, ble bygd av Torgrim Busness så tidlig som i 1851 og ble brukt som bedehus.

 – Den aller første norsklutherske presten vest for Mississippi, Vilhelm Koren, prekte der, og menigheten møttes jevnlig til gudstjeneste i bedehuset i mange år, opplyser den historieinteresserte unge mannen. Men som så mange andre gamle hus, ble også dette rammet av forfall.

– Utpå 1900-tallet en gang ble det degradert til kornlager og seinere hønsehus, før det rett og slett ble overlatt til seg selv. Cutting forteller at han tok det fra hverandre bit for bit, katalogiserte hvert eneste bord og planke og gjenskapte hver råtten detalj så nær originalene som mulig og satte det hele sammen igjen.

– Før gjenoppbyggingen flyttet jeg det til en folkehøyskole, hvor det nå brukes i undervisningen.

Den dyktige håndverkeren har ikke brukt mye penger på prosjektene sine. – Alt som ikke er ødelagt, bruker jeg på nytt igjen, forteller han og nevner både steinmurene, bjelkelag, golvbord, dører og vinduer med rammer og både innvendig og utvendig kledning. – Jeg gjør det både for å kutte kostnadene og for at sluttproduktet skal bli så autentisk som mulig, sier han og tilføyer at han nå bor i ett av husene. Det er «the Losen house», oppkalt etter den norske immigranten Peter Losen, som ikke usannsynlig het Petter Olsen før han forlot gamlelandet. – Huset var opprinnelig bygd som skole av norske immigranter, opplyser Paul.Men i 1898 plukket Losen det fra hverandre og bygde det opp igjen som hjem for seg og familien. To av sønnene hans, Helmer og Carl, bodde i huset under svært kummerlige forhold til de døde på slutten av 1970-tallet. Heldigvis sørget broren deres for at de fikk bølgeblikktak noen år tidligere. Hvis ikke hadde ganske sikkert huset gått tapt. Da Paul fant det vinteren 2006, var huset i en sørgelig forfatning. Naboungene hadde lempet stein gjennom vinduene, kledningen var borte, og golvet lå og råtnet i kjelleren. – Men nå bor jeg i det, et par norske mil unna der jeg fant det, og trives kjempegodt.

Irsktyskamerikaneren er stadig på farta og redder norsk kulturhistorie langt der borte i vest. På nettsidene hans kan du se hvordan de dødsdømte tømmerhusene får nytt liv.