- I år var det multer så å si over alt på Sjusjøen, forteller Asbjørn Sletvold. Men bærhøsterne plukket nok heller fangsten på kjøpesenteret, tror han. Foto: Privat |
Bærplukker Sletvold deler sine betraktninger i et leserbrev.
Vi har lagt bak oss ett av de store bær- og fruktår i vår region. Det gulna, blåna og rødma overalt. Men hvor mye av naturens overflod ble høsta? Jeg har en berettiget mistanke om at storparten ikke havna i husholdningenes vinterlager.
På mine vandringer, mellom anna i Sjusjøtraktene, var det liten aktivitet på de bugnende moltemyrene. De lå alle i behagelig avstand fra hyttefelt, stier og veger. Det var knapt nok folk å observere. Jeg plukka 3 kilo ved utløpet av Fjellelva, 50 meter fra stien rundt sjøen, observerende mye forbipasserende folk, de fleste med plugger i øra og nesa i telefonen. Blåbæra ble henta mellom rulleskitraseene i Natrudstilen, en god meter fra asfalten.
Historiene fra 60-åra, da lastebiler og busser ble fylt opp med tyttebærplukkere fra området og kjørt Birkebeinervegen til lia mot Storsjøen, lever fortsatt hos de som ennå kan huske. Det var mange tonn som ble frakta heim over fjellet, år etter år. Var du ikke på moltemyra, ofte en times gange fra veg, i solrenninga, kunne det bli smalhans i bøtta. Det var hard kamp om de gule bæra.
Har vi mista noe på vegen? Overflodssamfunnet har gjort at turen til skogs og fjells heller ble lagt til kjøpesentret. Bær, tilsatt sukker i rikt monn, ledsaget av et rikholdig utalg av E-stoffer, ble tingen. Ukeblader og nett renner over av oppskrifter om behandling av frukt og bær, men er publikummet til stede i praksis?
Jeg er klar over at jeg generaliserer, da det er mange familier som tar ut i skog om mark og høster. Naturopplevelsen blir «desserten», men for de fleste blir bilder fra naturens overflødighetshorn det nærmeste de kommer fra bæråret 2023.