Hanne Alstrup Velure, leder i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) kommenterer saken i et debattinnlegg i GD. Hun skriver:
Det er med stor glede Utmarkskommunenes Sammenslutning USS registrerer at følgende formulering av Kommunal- og forvaltningskomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er tilrådd tatt inni kommuneproposisjonen: «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes kommunen tjenestemottaker betaler skatt til». En viktig seier for USS at det vises politisk vilje til i utformingen av inntektssystemet i større grad å ta hensyn til hvordan og hvor mange nordmenn faktisk lever sine liv.
USS har utforming av nasjonal hyttepolitikk som ett av sine viktigste fremtidige arbeidsområder og jobber kontinuerlig med utforming av en hyttestrategi. Ett av perspektivene vi jobber ut fra er å få mer bærekraft i inntektsfordeling og tjenestestruktur i forhold til at mange nordmenn lever store deler av tilværelsen i fritidsbolig i en annen kommune enn der man har primærbolig.
Hanne Alstrup Velure (H) er glad for at et stortingsflertall nå ser de små kommunenes utfordringene med å ta kostnadene for helseservicen til hyttefolk. Foto: Høyre |
Få innbyggere, mange deltidsinnbyggere
Velure fortsetter:
I mange distriktskommuner både i fjellet og ved kysten, er antall fritidsboliger flere ganger større enn antall fastboliger. Når innbyggertallet samtidig er fallende og gjennomsnittsalderen til innbyggerne er høy, gir dette økende utfordringer omkring finansiering av nødvendig – og ofte lovpålagt – beredskap, annen offentlig tjenesteproduksjon og infrastruktur. Stadig økende bruk av fritidsbolig gir eierne karakter av «deltidsinnbyggere» som lever «flerhushjemtilværelsen». Brukertallet på offentlige tjenester og infrastruktur er derfor i mange distriktskommuner betydelig større enn innbyggertallet i stadig større deler av året.
Utfordringene ble spesielt synlige da mange typiske hyttekommuner i starten av Covid19-pandemien ba regjeringen innføre hytteforbud. Man var rett og slett redde for om disse kommuners helsesystem ville bryte sammen dersom det ble storinnrykk på hyttene samtidig som helseapparatet var fult opptatt med egne innbyggere.
USS sitt uttrykte mål er derfor «et mer bærekraftig inntektssystem der lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur, beredskap og annen offentlig tjenesteproduksjon må baseres på brukertall fremfor innbyggertall». At et flertall på Stortinget nå vil legge opp til en omfordeling av ressurser mellom primærbolig- og sekundærboligkommune på finansiering av helsetjenester, viser at det er en gryende forståelse av de utfordringer USS har synliggjort de siste årene.
Hanne Alstrup Velure, leder i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS, Lesja