Det er midtvinters og dagene har så smått begynt å bli lengre. Jeg sitter i fiskebua mi og blikket stanser på ei innramma flue på veggen. Det er ei Ekkerflue som har fått æren av å havne i glass og ramme. Den ble sist brukt under det første ordinære NM i laksefiske i Namsen i 1991 og sikret meg vinnerlaksen.
Fisket gikk over to dager under umulige forhold. Det var 32 grader i skyggen og 22 grader i vannet. En kan tenke seg hvordan det var å sprade rundt i neoprenbukser. Vi brukte mindre og mindre fluer. Var til slutt nede i dobbel 14 og kjente av og til fisk, men ingen ville sitte. Verre var det for de som fisket med sluk og mark. De hadde knapt nok føling med fisk i det hele tatt. Jeg kom til å tenke på tilsvarende forhold i Stjørdalselva, hvor jeg hadde hell med en dobbel 4 Ekker. Jeg tok to lakser foran nesen på mine svenske venner.
Jeg satte på en enkel 2 Ekker. Den virket enorm, men jeg var sterk i trua. Noen få kast senere tok laksen forsiktig flua. Etter noen nervepirrende minutter kunne laksen landes. Jeg trodde aldri at en laks på 6 kg skulle holde til topplassering i NM under to dagers fiske i Namsen, - men det gjorde det.
Etter hvert som flua ble kjent kom det mange gode tilbakemeldinger. En sverget til små størrelser når han fisket etter sjøørret i grålysningen. En annen brukte den kun under nattfiske etter sjøørret. Onkelen og tanta mi brukte den under rofiske i Namsen. På en dobbel 4 fikk de en laks på 18,5 kg seint på kvelden. Selv bruker jeg den i solskinn og spesielt ekstremt varme dager.
En nær slektning av Ekker er L-Ekker. Den har svart kropp og hode og er ellers lik Ekker.
L-Ekker har også vist seg å være ei god lakseflue, men noe mer anonym enn søsteren.
Begge fluene bærer preg av å være yngelimitasjoner. De provoserer både laks og sjøørret. Ekkerfluene ble første gang omtalt i Jakt & Fiske nr 1-2 - 1993 og senere i Flugfiske i Norden. Sist gang var i Jakt & Fiske nr 3 - 2007.


Lakseflua Ekker bør prøves. Foto: Jon Eivind Schefte
Lakseflua L-Ekker likeså... Foto: Jon Eivind Schefte
Ekker

Krok: Dobbelkrok 8 - 4 eller enkelkrok 6 - 1/0
Bindetråd: Rød Unithread 8/0.
Hale: Fjærfibre fra en halv gul kroppsfjær på gullfasan.
Kropp: Fluoriserende rød ulltråd eller antron.
Ribbe: Flat sølvtinsel.
Hakkel: Fjærfibre fra 1,5 gul kroppsfjær på gullfasan.
Vinge: Svart ekornhale, baserisk rev eller lignende, en og en halvgang så lang som kroppen.
Topping: Fire strå med sølv mylar flashabou.
Kinn: Jungle Cock eller erstatning.
Hode: Bindetråden lakket med lynlim.


L-Ekker

Krok: Dobbelkrok 8 - 4 eller enkelkrok 6 - 1/0
Bindetråd: Svart Unithread 8/0.
Hale: Fjærfibre fra en halv gul kroppsfjær på gullfasan.
Kropp: Svart ulltråd eller floss.
Ribbe: Flat sølvtinsel.
Hakkel: Fjærfibre fra 1,5 gul kroppsfjær på gullfasan.
Vinge: Svart ekornhale, baserisk rev eller lignende, en og en halvgang så lang som kroppen.
Topping: Fire strå med sølv mylar flashabou.
Kinn: Jungle Cock eller erstatning.
Hode: Bindetråden lakket med lynlim.

Begge fluene bindes likt med unntak i farge på bindetråden og kroppen. Jeg sikrer meg to av de skittengule kroppsfjærene på gullfasan. Fjærstrålene fra en halv fjær benytter jeg som hale. De resterende fjærstrålene på de to fjærene river jeg av, samler og fester som falsk hakkel. Etter å ha festet haklet presser jeg med tommelfingerneglen like bak surringene. På denne måten får jeg fjærfibrene til å spre seg i en vifteform. Under bindingen sikrer jeg jevnlig med lakk. Spesielt er dette viktig på falsk hakkel og vinge. Ved innbinding av topping, legger jeg sølvmylaren dobbel og løfter den inn under bindetråden ved å holde den med begge hender. Deretter bretter jeg mylaren bakover og tilpasser lengden slik at den blir nesten like lang som vingen. Med hensikt lar jeg mylartinslene få litt forskjellig lengde. Jeg former hodet med bindetråden. Etter å ha festet tråden lakker jeg hodet med lynlim. Jeg har god erfaring med Loctite Super Attak. Hodet får tilnærmet samme farge som bindetråden.

Flere tips om fluebinding finner du under Elbeskolen