 |
| Harrfinne i kveldssol Foto: Randulf Valle |
 |
| Kveld på Rogen Foto: Randulf Valle |
 |
| Såpass stor harr gir god fight på lett utstyr, men like sprek som ørreten er den ikke. Foto: Randulf Valle |
 |
| Hilde prøver å lure flere av Rogens fine harrer. Foto: Randulf Valle |
 |
| Fiskemiddagen forsvant i et uoppmerksomt øyeblikk... Foto: Randulf Valle |
 |
| ...men pannekaker er ikke så ille som erstatning Foto: Randulf Valle |
Stor og lunefull
Som alle store fjellsjøer skal Rogen behandles med respekt. Her kan det gå fra blikkstille til kaos på minutter. I dag har vi bare en svak trekk i mot når vi starter på en kryssing på en drøy kilometer. Vel over siger vi jevnt og trutt oppover langs sørsida av sjøen mens sommerdagen er i ferd med å gå mot ettermiddag og kveld.
Foreløpig har fisket vært tregt. Det er kun ei stor, men svært daff gjedde som har kommet på land så langt. Lufta er imidlertid full av døgnfluer, så det bør bare være et spørsmål om tid før det blir mer aktivitet.
Tegn til fisk
I det vi siger inn i ei lita vik, hvor en liten bekk renner ut, ser vi de første tegnene til liv. Utenfor en odde kruser flere fisker rundt og snapper insekter. Vi hadde egentlig tenkt å bære opp på et nærliggende vann, men jeg får kjapt innvilget søknaden om å bli her i kveld. Jeg har ikke tålmodighet til å vente og studere vakmønsteret. Her skal det fiskes med en gang. Kjapt rigges den 8,5 fot lange fluestanga i klasse fire opp. En liten tørrflue med fallskjermhackle festes på fortommen.
Flua forsvinner
Lina suser gjennom stangringene og flua daler fjærlett ned i riktig område. I starten virker det som om fisken ikke er interessert, men etter et par kast forsvinner flua med et snøft. De bestemte rykkene i lina forteller meg umiddelbart at dette er en harr. Ingen voldsomme utras som for ørreten, men på land har den ikke tenkt å bli med. Med den myke stanga og tynn fortom må jeg bare ta tida til hjelp. Hoven ligger i tillegg igjen hjemme, så her må fisken få tid til å roe seg.
Sakte men sikket får jeg jobbet line inn på snella, og en overraskende stor fisk kommer etter hvert til syne i det klare vannet. Ved synet av oss som står på bredden drar den ut igjen, men når jeg får presset hodet dens over vannet blir den fort spak. Snart har jeg en flott gråharr sikkert i hånda. Helt sikkert nærmere kiloen!
Faktaruter:
Fin sportsfisk
I Norge er vi såpass bortskjemte med tilgang på ørret, røye og laks at få har spesielt høye tanker om harren som sportsfisk. Harren kan imidlertid gi mange fine opplevelser, spesielt fordi den fortsetter å spise insekter gjennom hele livet. Dermed kan selv de største eksemplarene fanges på flue. Harren er også svært vakevillig - selv sent på høsten og tidlig på våren. Jeg har opplevd at den vaker livlig, mens sludd og snø drev horisontalt en maidag.
Adkomst til Rogenområdet:
Fra Røros via Funäsdalen. Det er drøyt 100 kilometer å kjøre fra Røros.
Nødvendige kart
Kartblad 1819 IV (Vonsjøen) i den norske 1:50 000 serien dekker det aktuelle området godt.
Her får du fiskekort
Fiskekort for området kan blant annet kjøpes på vandrehjemmet på Tännes. Mer fornuftig informasjon på kjøpet får du på Tännes fiskesentrum. Du trenger flere kort for å dekke hele området. Norske kroner kan brukes "om du ikke har noe annnet"...
Harr i steikepanna
Harren gjør seg fint som turmat, men den må flås før den steikes. Gjør et snitt langs ryggen på fisken og ned bak hvert gjellelokk. Da kan du dra skinnet og finnene av. Harren har en svak aroma av timian, noe som er bakgrunnen for det latinske navnet: Thymallus thymallus.
Tekst og foto: Randulf Valle
www.elbe.no
