Andreas Rom med havabbor fra Oslofjorden. Foto: Jonathan Colman |
Andreas Jensen med en gytende hann-havabbor tatt i Indre Oslofjord våren 2006. Dette er meget spennende! Legg merke til hvit melke på hansken som renner ut av fisken. Fisken ble tatt på en Rapala Original 13 cm sølv wobbler. Foto: Jonathan Colman |
Havabbor fanget på Rapala wobbler. Foto: Håkon Rekstad |
5 havabbor og 2 torsk fanget i løpet av 30 minutter i indre Oslofjord. Nok en gang på Rapala Original 13 cm sølv wobbler. Foto: Jonathan Colman |
Vårt feltarbeid var relativt beskjedent i 2006. Vi fisket til sammen over 40 havabbor i indre Oslo fjord som ble undersøkt og tatt prøver av. Av disse ble 8 merket og sluppet ut igjen. En av de første fangstene i fjor viste seg å være en gytende hannfisk. Dette var vår første bekreftelse på mulig gyting i indre Oslofjord. De fleste havabborene vi tok ble fisket om høsten. I oktober kom vi over store havabborstimer som jaget intensivt nær overflaten. I løpet av 4 fisketurer og ca 12 timers effektiv fisking, tok vi ca 20 havabbor på stang mellom 2 og 4 kg. Noen av disse ble beholdt slik at vi kunne se nærmere på mageinnhold og fysiologiske karakterer. De ble selvsagt godt mottatt som middag også.
Vi fikk ikke merket fisk i Masfjorden i 2006. Planen var å reise over så snart fisken viste seg på sin faste gyteplass. Det var imidlertid svært dårlig vær i den aktuelle perioden, noe som vanskeliggjorde sikre observasjoner av gytefisken. Vi vet derfor ikke om havabboren gytte på den faste plassen i 2006. Vi gjør nye forsøk i 2007!
I løpet av sommeren kom det mange spennende innrapporteringer. Rundt midten av juni ringte Rune Vindenes fra nord for Bergen og kunne informere oss om at han hadde fisket en havabbor med et av våre merker. Denne ble merket i indre Oslofjord sommeren 2004. Dette individet viste seg å ha foretatt en av de lengste kjente havabborvandringer noen gang! Fisken var i meget godt hold og var fisket sammen med flere havabbor samme sted på samme fisketur. Dette indikerer at det er noe vandring over store avstander og at havabborbestandene i norske fjorder ikke nødvendigvis er helt avskilte bestander. Den nylig oppstartede genetiske undersøkelsen vil kunne kaste ytterligere lys over disse forholdene (se nedenfor).
Under en fisketur i Matre-området i august fanget Arnt Olav Haugsvær to andre merkede havabbor. Begge individene var i godt hold. Disse var blant de over 80 havabborene som vi fanget i not, merket og slapp ut i Matrefjord våren 2005. I likhet med den første gjenfangede havabboren tatt i indre Oslofjord i 2005, var også disse to tilsynelatende stedfaste. Vi kan allikevel ikke forkaste muligheten for at disse fiskene har vandret til og fra stedet mellom fangstene.
Snart behøver vi ikke lenger å spekulere rundt slike vandringshendelser og atferd i vært fall ikke for 10 havabbor. En helt ny og utrolig spennende undersøkelse vil finne sted nå til sommeren: takket være finansiering fra NIVA vil vi utstyre 10 havabbor i indre Oslofjord med radiosender! Gjennom denne undersøkelsen vil vi få et helt unikt innblikk i havabborens bevegelser, atferd, og ikke minst, utnyttelse av sitt miljø. Samtidig med havabborene skal vi også utstyre 10 torsk og 10 sjøørret med radiosender slik at vi kan sammenligne habitatbruken til disse potensielt konkurrerende artene. Senderne vil være aktive i nesten ett år, så vi vil også kunne få svar på et viktig spørsmål som vi har lurt på siden vi startet med havabborprosjektet: hvor blir det av havabboren om vinteren? I forbindelse med innfanging av fisk som skal brukes til dette merkeforsøket vil det utlyses til fiskekonkurranse der fiskerne leverer fisken levende til oss for prøvetaking og merking. Denne konkurransen vil bl. a. sponses av Elbe Normark AS, som har vært en trofast støttespiller i prosjektet hele veien.
I begynnelsen av mai fikk vi svært spennende rapporter fra Porsgrunnsfjorden. På dette tidspunktet ble det fanget store mengder havabbor, sammen med sei og sjøørret, nær og delvis i Porsgrunnselva. Vi hadde på det tidspunktet ikke kapasitet til å reise ned og følge opp dette, men ønsker å gjøre det i år. Vi er uansett svært interessert i å få etablert kontakt med sportsfiskere i området slik at vi kan få inn fangstrapporter og skjellprøver. Med slike oppkonsentrasjoner av fisk vil det også være aktuelt å foreta merking av fisken. Så ta kontakt dersom noe slikt skjer igjen!!!
I september fikk vi inn en interessant fangstrapport fra Geir Åge Aasvik i Bømlo i Hordaland. Han rapporterte, som for så mange andre steder langs Norges kyst, om havabborfangster av individer opp mot 3-4 kg. I tillegg til dette rapporterte han om observasjoner av stimer av hva han var helt sikker på at måtte være havabbor "smolt" - dvs. ungfisk av havabbor. For ordens skyld finnes ikke smoltstadiet hos havabbor (kun laksefiskene laks, ørret og røye som har dette stadiet i Norge), men observasjonene av små (dvs. mindre enn 20 cm) havabbor er svært interessante da dette er en bekreftelse på rekruttering i norske farvann. Per i dag har vi fortsatt ingen håndfaste bevis på at havabbor mindre enn 30 cm finnes i norske farvann! Vi har kun tre observasjoner av småfisk, men alle disse er gjort fra overflaten og èn har hatt dem i håven (og satt dem ut igjen...). Dersom dere ser slike stimer av ung havabbor vil det være et gjennombrudd for oss dersom dere kan fange noen av dem og fryse dem ned slik at vi kan analysere dem. For en gangs skyld er det mer interessant jo mindre fisken er!
I august (2006) tok vi en rask dagstur til Flekkefjord. Selv uten fangst kunne vi bekrefte at det var havabbor tilstede. Flere ganger ble de observert jagende etter småbrisling langs bratte undervannskanter. Vi har også etablert kontakter med havabborfiskemiljøene i nord, faktisk helt nord i Bodøtraktene. Dette kan bidra til mye viktig informasjon om havabborens ekspansjon nordover.
Takket være økonomisk støtte fra Elbe Normark og Rapala har vi satt i gang genetiske analyser av havabbor fra to forskjellige lokaliteter i Norge i tillegg til lokaliteter i England, Belgia og Egeerhavet. Gjennom disse analysene håper vi å kunne avsløre en eventuell genetiske struktur som har oppstått gjennom etablering av havabbor i Norge. Det er interessant å kartlegge slektskapet i forhold til andre europeiske populasjoner (Egeerhavet-populasjonen vil i så måte kun fungere som en utgruppe, dvs. en referansegruppe), og i tillegg avdekke hvordan norske populasjoner interagerer med hverandre. Om de lokale populasjonene også gyter lokalt, eller om de gyter i et felles gyteområde, noe som er påvist blant britisk havabbor, vil vi høyst sannsynlig kunne avdekke dette gjennom disse analysene. Som nevnt ovenfor har merkeforsøkene så langt gitt indikasjoner i begge retninger.
Hvorfor er det interessant å etablere kunnskap om havabborpopulasjonenes slektskap? Først og fremst er vi interessert i å danne en så bred kunnskapsbasis som mulig for å etablere en sunn forvaltning av havabbor i norske farvann. Per i dag er havabbor ikke omfattet av noen forvaltningsmessige hensyn i Norge. Dog kommer dette etter hvert til å tvinge seg fram, ikke minst på grunn artens stadige ekspansjon nordover korrelert med økende havtemperaturer. Det helt grunnleggende elementet i forvaltning av en marin art er å definere populasjoner. Resultatene våre kan avgjøre om det bør satses på, i den ene enden av skalaen, en felles forvaltning av all havabbor i Nordsjøen med tilliggende havområder, eller, i den andre enden, differensiert forvaltning innenfor landegrenser.
Meget positivt er den økende bruk av vår webregister for havabbor fangster. Deres kunnskap er meget viktig!
Vi oppfordrer alle fiskere til å bidra ved å registrere havabbor-fangsten her
Mer informasjon om Havabbor-prosjektet finner du her