Med kano til Canada #2 Gjennomføringen

Etter måneder med forventinger og planlegging er det alltid godt å komme i gang med turen. Etter et par dager har alt stress sluppet taket, og en kan konsentrere seg om å nyte villmarka, og forflytte seg de nødvendige kilometerene hver dag.

Underveis

Ettersom det så å si alltid blir trent mindre enn planlagt foran slike turer er det viktig å starte rolig for å unngå belastningsskader. Det tar også noen dager før rutinene setter seg skikkelig. I hvor stor grad en vil legge opp til faste oppgaver er opp til den enkelte. Dette er antagelig viktigere jo flere enn er sammen på tur.

I det flate tundralandskapet kan vind fort bli et problem på større vann og sjøer. Ikke ta noen sjanser med kryssing av bukter og sund. Været skifter fort, og med vanntemperaturer godt under 10 grader skal en ikke ligge lenge og plaske før det blir kritisk. Det løyer imidlertid ofte om natta, slik at dagens etappe kan gjøres unna da. Nattøktene er i tillegg svært stemningsfulle, men orienteringen blir ikke akkurat enklere. Orientering på større sjøer med massevis av øyer og sund er i utgangspunktet en utfordring, spesielt ettersom misvisningen på kompasset ofte er ganske stor. En og annen bomtur er omtrent uunngåelig om en ikke velger å bruke GPS.

Dersom ruta inneholder bæringer av noe lengde bør en ha som mål å få med all bagasje på to runder, kanskje med unntak av svært lange turer. Skal du gå tre runder blir fire kilometer bæring plutselig til 20. Pass også på beina under bæringene. Glatte steiner og tunge bører er en skummel kombinasjon. En del stryk kan lines, men dette er slett ingen risikofri aktivitet.

Når en drar til Canada er det for å oppleve urørt natur. Sørg for at den er like urørt når du har passert. Legg gjerne bålplassen nedenfor flomnivået til elva. Da er alle spor borte neste sommer. Å kaste søppel er selvsagt bannlyst. Brenn det du kan, og ta med resten videre. Vær også klar over at det er forbudt å ta med seg arkeologisk materiale. Fest det på film og la det ligge så nestemann også kan beundre det! Insektlivet er et kapittel for seg. Det er mer mygg og blackflies enn du ville tro var mulig. På første tur til canada endte rekorden for myggklasking på 84 i et slag. Det finnes nettingjakker å få kjøpt, og de har absolutt noe for seg på varme dager. Det er også viktig å jobbe med egne holdninger med tanke på insektene. Begynner en å irritere seg har en tapt, men det er ikke fritt for at det er godt å krype inn i teltet etter en skikkelig myggdag.

Om ting skulle gå galt...

På turer langt fra folk må naturlig nok sikkerheten settes i høysetet. Mister man kano og utstyr kan situasjonen fort bli kritisk. Flere har omkommet de siste årene som følge av nettopp dette. Vi opplevde akkurat dette på Coppermine River i fjor sommer, men i vårt tilfelle gikk det bra. Kanoen kom seg velberget ned stryket, og blåste til land litt lenger ned. I værste fall kunne vi ha utløst nødpeilesenderen som var festet til redningsvesten min – den er rimelig verdiløs om også den ligger i kanoen som forsvant! Nødpeilsender kan du leie i Norge eller i Canada. Skal du mye på lengre turer kan det faktisk lønne seg å kjøpe en sjøl. Dersom du kjøper nødpeilesender, eller leier senderen i Norge, bør du gi beskjed til hovedredningssentralen i Bodø om hvor du skal, og hvor lenge du blir borte. Dersom senderen utløses vil de få beskjed, og med tanke på redningsaksjon er det hensiktsmessig å vite hvor mange som er i gruppa, og hvor man er.

Trengs toveis kommunikasjon?

Hvorvidt man vil ha med toveis kommunikasjon i tillegg til nødpeilesenderen er en smakssak, men dette bør uansett være et supplement til nødpeilesenderen – ikke et alternativ. Aktuelle alternativer er satellittelefon, Orbcomm-enhet med mulighet for å sende e-post via satellitt, eller en HF-radio. Sistnevnte er først of fremst brukbar for kommunikasjon med fly, og forutsetter dermed kjennskap til flytider og frekvenser for området.

Med et satellittsystem har man muligheten til å kommunisere direkte med ”hjemmefronten”. Dette fordrer imidlertid at en har gjort klare avtaler, slik at ingen setter i gang leteaksjoner selv om kontakten uteblir. Et trynestup under bæring, eller fuktighet i sårbar elektronikk er nok til å sette sambandet ut av spill. På begge mine turer har vi lagd et brev til familiene med all relevant informasjon: Telefonnummer til pårørende for alle ekspedisjonsdeltagerene, kontaktinformasjon for flyselskap som flyr oss ut, telefonnummer til hovedredningssentralen, tidsplan for turen, tidspunkt når vi blir meldt savnet samt en ettertrykkelig beskjed om at ingen ting er galt før denne datoen er passert eller nødpeilesenderen er utløst.

Før avreise ut i villmarka bør en ta seg tid til å levere inn et registreringsskjema for turen hos den lokale avdelingen av RCMP (politiet). Her skal ruta for turen beskrives, og du skal også oppgi når du vil meldes savnet. Husk på å melde deg for RCMP når du er framme, slik at unødvendige leteaksjoner unngås.

Det er også en fordel å ha et velutstyrt førstehjelpsskrin. En antibiotikakur eller to, svake og sterke smertestillende tabletter og utstyr for å forbinde sår av ulike størrelser må i alle fall være med. Medikamenter mot senebetennelse er det også lurt å ha med. En vet aldri hva den økte daglige belastningen fører til. Ta en prat med legen din i god tid, så får du de reseptene du trenger.

Jakt og Fiske

For sportsfiskeren er villmarka nord i Canada rene himmelriket. Etter at staten Nunavut ble skilt ut fra Nordvestterritoriene trenger du et fiskekort for hvert område. I Yellowknife får du kjøpt dette blant annet hos Air Tindi. Lake Trout, gjedde, harr og et antall andre fiskearter står stort sett i kø for å bite. Det går ofte fort å fiske middagen, så en må ty til fang og slipp om en vil fiske mer en ti minutt daglig. I så fall anbefales det å klemme inn mothakene på krokene for å unngå å skade fisken.

Fisken blir generelt ganske stor, så noe kraftigere fiskeutstyr enn for norsk fjellfiske er påkrevd. Ei stang som takler sluker på 30-40 gram er fint. Slukene er det lurt å kjøpe i Canada. De skal helst være store og knallfargede for Lake Trout. Harren ligner mer på sin norske slektning i matveien: Små mørke fluer og spinnere er flott.

For fluefiskeren er det lurt å bruke relativ kraftig utstyr ettersom fisken er stor, og det i tillegg ofte blåser en del. Ei stang i AFTM klasse 7-9 er et bra kompromiss. Husk å ha mye bakline på snella. Jeg fikk i alle fall bruk for det da ei gjedde på over sju kilo tok tubeflua.

Du kan også kjøpe jaktkort for småvilt, men om sommeren er det lite å skyte på. Kun hare og jordekorn er jaktbart i sommermånedene. For rype og de fleste trekkfugler er jaktstart 1. September. Storviltjakt må du ha guide for å utøve, og det blir dermed lite aktuelt for en kanoekspedisjon. Jaktkort kjøper du hos kontoret for Renevable Resourses i Yellowknife.

Du er i bjørneland

En kanotur i villmarka i Canada betyr at du vil befinne deg i bjørneland. Selv om bjørnetettheten i det nordlige Canada er mindre enn i Alaska krever dette at du tar noen forhåndsregler. Det finnes gode brosjyrer om temaet, og en prat med lokalbefolkningen om temaet er heller ikke dumt.

Du er mest sårbar når du sover, og det er en grei regel er ikke å lage, oppbevare eller spise mat i teltet. Vi har vanligvis satt opp teltet omtrent 200 meter unna bålplassen. Inn i teltet tar vi bare med soveposer, klær og kamerautstyr. Noen tar dette enda lenger, og har egne klær som bare brukes under matlaging som etterpå blir pakket lufttett. Andre slurver mer, og stort sett går dette bra. Men fra tid til annen kommer en påminnelse om at bamsen ikke er til å spøke med. Rett før vi kom til Yellowknife for første gang ble en ung mann drept da en svartbjørn kom inn i teltet der han og kjæresten lå. De hadde oppbevart mat i forteltet.

Under bæring i tett kratt kan en også komme ubehagelig nære bjørnen. Her er det lurt å lage lyd, og vise at en er på vei. Dette gjelder spesielt når en har motvind, slik at bjørnen ikke kan lukte at du kommer.

Trenger du våpen?

Hvorvidt du trenger våpen er et evig diskusjonstema. Dersom du tror du kommer til å føle deg tryggere om du har med våpen, så ta det med, men husk at våpnet ikke har noen funksjon om det ligger nedpakket i kanoen. Å få med hagle eller rifle inn i Canada har foreløpig vært en relativt grei sak. Du fyller ut et skjema i tre eksemplarer, og må vise fram våpenet i tollen. Sjekk linken under nyttige adresser, og vær klar over at slike regler kan forandre seg. Husk også på å fortolle våpnet ut når du forlater Norge, ellers blir det huskestue når du kommer hjem.

Reglene for å reise med våpen varierer fra flyselskap til flyselskap. Ta en telefon i god tid og sjekk ut. Det er stort sett også mulig å ta med ammunisjon, men bare i uåpnet originalpakning.

Gjør alvor av drømmen!

Det er ei enorm villmark som ligger og venter på deg. Mange har tenkt tanken, og noen har gjort det de drømte om. Jeg våger påstanden om at få av de har angret. Det finnes en tur som passer for alle som har litt pågangsmot og vilje til å stå på. Kanskje det blir du som drar til Canada i 2003?

Andre artikkler i serien: