Med kano i Canada

Dersom tid til jakt, fiske eller fotografering veier tyngre enn tilbakelagte kilometer kan det være like lurt å velge en kortere elv, og legge inn ei ekstra uke i forhold til anbefalt tid. Å sette av nok tid er uansett svært viktig. På lange elver kan det helt klart være en ide å ha flybillett med åpen retur. Det er faktisk mulig å bli liggende værfast ei uke i strekk, og for de fleste tidsplaner er det ganske ødeleggende.

Det er heller ikke nødvendig å padle en elv fra kilde til slutt. For den fantasifulle finnes det et utall ruter i denne enorme villmarka. Ved hjelp av bekker, mindre elver og småvann kan en jobbe seg fra vassdrag til vassdrag og være på tur i områder hvor det så å si aldri ferdes folk. Det er bare å ta kartet til hjelp. Her kan en også ta utgangspunkt i bosetninger med ruteflyforbindelse, noe som kan være økonomisk fordelaktig.

Hvordan kommer en dit?

For de fleste elvene i nord er Yellowknife et naturlig utgangspunkt. Unntak er elvene i helt ute ved ishavet i nordvest, og Kazan og Dubawnt i sørøst. Til Yellowknife kommer du med fly eller buss fra Edmonton. På flyet kan du ha med to kolli, hver på opp til 32 kilo. Flyselskapene i Canada er strengere på vekt og antall kolli enn i Norge, så selv om du får sjekket inn på Gardermoen kan du få problemer senere. Det billigste er å kjøre buss fra Edmonton til Yellowknife, men denne transporten tar et døgn hver vei.

Det tar gjerne et par dager å bli klar til start. Hvilken bostandard du velger disse dagene er opp til deg selv. I Yellowknife finner du alt fra campingplass til flotte hoteller.

Sett sammen laget

På lengre turer er det ikke uviktig hvem som reier sammen. Sikkerhetsmessig er det helt klart fordelaktig å være minst fire, slik at en kan få hjelp av andre kanoer. Det kan imidlertid ofte være vanskelig å finne mange nok som har anledning til å være med, og da er to personer i en kano eneste mulighet. Det er uansett svært viktig at gruppa har en felles enighet om hva som er målet med turen. Er det viktigste å padle langt og kjempe seg gjennom frådende stryk og lange bæringer? Eller er bålkos, jakt, fiske og fotografering like høyt prioritert? Det er svært viktig at en er enig om dette før start, ellers oppstår konfliktene fort.

Hvor en skal sette grensa for hva som er padlbart er også en vanlig kilde til gnisninger. Her må hovedreglen være at den som er mest skeptisk alltid har rett, men likevel er det greit å vite det på forhånd om mentaliteten er svært forskjellig på dette punktet. Skal du tøye grensene for elvepadling bør du uansett velge et annet område for turen. Et kanohavari 300 kilometer fra folk er ingen ønskesituasjon.

Når en skal tilbringe ukevis sammen er det også viktig at en passer noenlunde godt sammen. Diskuter hva som er akseptable oppførsel, og si fra tidlig om det er noe du reagerer på.

Planlegging

Når en har bestemt seg for hvor en skal dra, starter forberedelsene. Prøv å framskaffe så mye informasjon om ruta som mulig. På Internett finnes ofte beskrivelser fra andre som har padlet den aktuelle elva. De fleste svarer også gjerne på e-post om det er mer du lurer på. I tillegg er boka Canoeing Canadas Northwest Territories så å si obligatorisk. Her er de vanligste padleelvene i de gamle Nordvestterritoriene beskrevet (unntatt Dubawnt River). Boka er utsolgt fra forlaget, men var i skrivende stund fortsatt mulig å få tak i på www.amazon.com.

Starttidspunktet er en viktig avgjørelse. Isen ligger ofte til et stykke inn i Juli på de store sjøene ute på tundraen. Isgangen varierer fra år til år, og fra elv til elv, så en kan aldri vite sikkert hva som er tidligste mulige starttidspunkt. Det er heller ikke ideelt å starte for seint. Spesielt dersom ruta inneholder større sjøer. Været blir ofte mer ruskete når høsten nærmer seg, og det er fort gjort å bli liggende værfast. Generelt er det hensiktsmessig å starte så snart som mulig etter isgangen, med unntak for elver som blir mye vanskeligere å padle på høy vannstand.

I disse internettider er det enkelt å få tak i kart. Her står valget mellom 1:50 000 og 1:250 000. På lange elver gir førstnevnte enorme papirmengder. Ulempen med sistnevnte er så klart at en del detaljer kan mangle. Stryk er stort sett markert på begge målestokker, men det finnes unntak. Kartene holder stort sett bra kvalitet, selv om de kan være noe unøyaktige i områder som er lite trafikkert. Spesielt har høydeangivelsene til tider vært noe suspekte. Velger du 1:50 000 er det lurt å kopiere kartene på kopimaskin, og klippe bort alt som er mer enn 10cm fra elva. Det blir neppe brukt uansett. Sett en tusjstrek over elva hver gang en høydekote krysser. På denne måten blir det lettere å se hvor bratt elva er underveis.

Ta med kano?

Skal en ta med kano fra Norge, eller leie i Canada? Jeg vil helt klart anbefale å bruke en medbragt, sammenleggbar kano. For eksempel en Ally 16,5 DR. Denne har flere klare fordeler. Du vet hvilken stand skuta er i, i motsetning til om du leier. Den er lett å få med på rutefly og i små propellfly. I tillegg er den stabil i høy sjø og grov elv, og svært lett på bæringer. Det er også mulig å leie eller kjøpe kano i Canada. Du bør i såfall ha en plan for hvordan du skal få med deg kanoen tilbake fra enden av turen. Det er ikke alle innenriksfly som kan ta med kano, og prøver du å selge skuta på en slik utpost vil du fort merke at det er kjøpers marked. Samme hva slags kano du velger må du sørge for å ha med nødvendig reparasjonsutstyr, og vite hvordan du bruker det.

Bål eller primus

En måte å spare vekt på er å la primusen ligge hjemme, og kun basere seg på bål. Så lenge elva holder seg sør for tregrensa er ikke dette noe problem, men ute på tundraen kan det gi en del utfordringer. Er du komfortabel med å fyre bål på snaufjellet får du antagelig skikk på tundrabålene også, men det tar fort en times tid å sanke ved til middagsvarmen. En prat, eller mailutveksling med noen som har padlet den aktuelle elva før vil gi en pekepinn på brenselssituasjonen. Elver som starter sør for tregrensa fører gjerne med seg en del drivved, mens de som har sine kilder ute på tundraen ikke gir slik gratishjelp.

Maten

Når det gjelder mat kan du i større grad enn i Norge basere kostholdet på fisk. Det er sjelden problematisk å skaffe middag, og på begge turene jeg har vært på har vi klart oss med litt over en halv kilo mat om dagen pr. mann. Havregryn til frokost, og pasta eller potetmos til fiskemiddagen har vært basisen. Et godt utvalg i krydder og tilbehør gjør at et ikke går lei av fisken. Til lunch har vi stort sett spist frokostblanding. Enten tørr, eller med vann på. Litt sjokolade og noen frysetørrede middager er en velkommen avveksling.

Det meste av det du trenger kan kjøpes i Canada. Når det gjelder mat er utvalget stort, og prisene rimelige i Yellowknife. Et par produkter er det likevel nødvendig å ha med fra Norge om du ikke klarer deg uten. Det gjelder i første rekke tørrmelk med fett og grøtris. I tillegg kan en del typer ammunisjon være umulig å få tak i. Dette gjelder for eksempel rifleammunisjon i kaliber 6,5x55.

Klærne og utstyret du bruker i norske sommerfjell er mer enn godt nok i Canada også. Sommerfjellet er også en bra pekepinn på hva slags vær du kan få. Alt fra tropevarme til minusgrader og snø er med andre ord realistisk å forvente.

Utflyging

Å bestille utflyging er et kapittel for seg sjøl. Det har generelt vært en del ”cowboyer” blant bushpilotene, og bransjen bærer dessverre fortsatt preg av det. Inngå skriftlig kontrakt, og sett gjerne opp posisjonen for landingsstedet i grader og minutter. Få også med antall personer, hvor mye bagasje du har lov å ha med, hvilken flytype og ikke minst pris.

I det siste har de Canadiske luftfartsmyndighetene strammet inn på kravene overfor bushpilotene. Men fortsatt er det en del som har et rimelig lemfeldig forhold til maksimumsvekter og andre regler. Om du vil ordne utflyging fra Norge eller ta det etter ankomst Canada blir ditt eget valg. Det er nok litt å spare på å ordne dette etter ankomst Canada, men har du et presset tidsskjema er det lurest å ha ordnet det på forhånd.